Friluftslivgruppa på tur til Dividalshytta

Friluftslivgruppa ved Olderdalen skole dro på vintertur til Dividalshytta. Eleven hadde samlet inn penger til turen gjennom kakelotteri, i tillegg fikk gruppen tilskudd fra kommunen.

Gruppen startet fra Olderdalen skole 0830, og det så ut som om alt skulle gå knirkefritt. Da vi nærmet oss Skibotn hørte vi en underlig lyd fra venstre bakhjul på bussen, og denne lyden overdøvet etterhvert musikken fra Cd-spilleren selv om vi skrudde opp volumet. Da vi stoppet så vi raskt at vi manglet deler av dekket. Vi kjørte til nærmeste bensinstasjon og fikk hjelp til å sette på reservehjulet. Med tre vinterdekk og et sommerdekk gikk turen til Nordkjosbotn på jakt etter et nytt vinterdekk.Dette kan kanskje høres hasardiøst ut, men vi kan berolige leserne om at det var fine og tørre veier.  På grunn av dette var vi nå en og en halv time forsinket i forhold til planen.

Turen opp til Frihetsli foregikk nesten uten videre komplikasjoner. Da vi etterhvert fikk på oss ski og ryggsekker oppdaget vi at skiløypa innover stortsett bestod av is og hard snø. Skøyter hadde nok vært et bedre egnet framkomstmiddel, men tøffe jenter og gutter klager ikke over bagateller. Vi hadde nå ca 14 kilometer med motbakke foran oss, men det var det bare lærerne som visste om. Etter et par timer tok vi en velfortjent matpause, og det er utrolig hvor mye energi sjokolade og varm drikke kan gi til trøtte kropper. Turen videre bestod stortsett av justering av festesmurning, samt av og på med feller. Grunnet forsinkelsen så nådde vi ikke fram til hytteområdet før det var blitt mørkt.

Alle ble positivt overrasket over den gode standarden på hytta, og det tok ikke lang tid før det spredte seg liflige dufter av koteletter, finnbiff, Real turmat og bacon i hele hytta. Resten av kvelden bestod av ludo og kortspilling samt en masse tullprat. Noen sovnet tidlig, mens andre holdt det gående til langt på natt. De sistnevnte angret nok litt på det dagen etter da vi skulle starte ned.

Det som engang hadde vært nådeløse motbakker hadde med ett blitt til utrolig morsomme nedbakker. Vi hadde nok med å ploge og bremse for å holde oss på veien, så det var ingenting å si på farten. Det ble mange knall og fall, men de fleste kom fra det uten varige mèn. Enkelte overvurderte sine skiferdigheter og fikk kjedelige bekjentskaper med bjørk og furu.

Etter lett uttøyning startet turen hjem igjen med en sliten, men fornøyd turgjeng. Det var mange som tok igjen tapt søvn på turen, og den forløp uten dramatikk inntil vi kom til Skardalen. Vi hørte da en velkjent lyd fra det andre bakhjulet(ikke det første), og det viste seg at slitebanen hadde løsnet på dette hjulet også! Med målet så nært i siktet kjørte vi langsomt den siste biten med tre og et halvt dekk.

Moralen er kjøp aldri billige dekk som svikter deg ved første og beste anledning.