Hvordan vi bygget gamme

Her kan du lese og se bilder fra bygginga av en tradisjonell gamme - bealljegoahti. Gamma står nedenfor Ája.

Tekst og foto: Henrik Olsen. Tegninger: Kjellaug Isaksen. Artikkelen har vært publisert i Årbok for Nord-Troms 2003.

Høsten 2002 gikk Riddu Riđđu Searvi, Fossen Barnehage, Samisk språksenter og Gáivuona NSR i gang arbeidet med å få bygd en stor tradisjonell gamme på sletta nedenfor Ája, og vi kjøpte inn never fra Målselv. Arbeidet med gamma ble delvis organisert som et kurs på våren 2003 med Roald Renmælmo som lærer, og dels som dugnad. Renmælmo har vært med på å restaurering av gamle samisk bosteder i Målselv og i bygging av gammer på Spildra i Kvænangen. Kurset var på 210 timer og hadde 5 deltakere.

I Manndalen ble gammer brukt som bolig i fram til krigen og også en kort periode etter at folk kom tilbake etter evakueringa. Fjøsgammer var i bruk også i nyere tid. Boliggammene fikk etterhvert en mer moderne utforming, og reisverket ligna etter hvert på hus, og gammene hadde ovn og panelte vegger innvendig. Men vi ønska å bygge den tradisjonelle gammetypen - bealljegoahti. Bealljegoahti har reisverk med buestenger, men den kan kles med teltduk og dermed være en flyttbar bolig - noe flyttsamene brukte, eller den kan kles med never og torv, slik vi gjorde.

Det som gjorde gamma til en så høvelig bolig, var at man kunne bygge den sjøl og med materialer som var tilgjengelig de fleste steder. Vi hentet materialer i ulike steder i Manndalen. Hovedelementene i reisverket er beallji, buestenger som festes med treplugger i toppen. Gamma trenger fire slike buestenger. Vi måtte finne bjørketrær med den rette bøyen ved rota. Slike trær finner man i skrått terreng og i bekkedaler der snøen har ligget og pressa på. Stokkene ble barket.

Tilpasning bealjjit.JPG

Her ser vi kurslærer Roald Renmælmo som arbeider med øks på beallji. Under arbeidet brukte vi ikke sag siden denne åpner porene i veden, noe som gjør at treet lettere råtner. Vi brukte øks til å felle trær, kappe dem opp i rette lengder, kviste, barke, kløyve og tilpasse. Samekniven brukte vi til barking, å spikke plugger ol. Tappjernet ble brukt til mindre detaljer som måtte gjøres nøyaktig. Ved hjelp av navar borret vi hull til pluggene. Både beallji og gammestokkene settes ned på stein for at de ikke skal råtne, og for å unngå at de siger. Stokkene blir kappa skrå nederst for at de skal stå stødig.

 

  Bealljit reist.JPG Trenagling.JPG

 









Sammenføyning.JPG I toppen av beallji borret vi hull til suo'muorra, stokken øverst på langs. Vi utvidet hullet med hulljern. Begge endene av suo'muorra stikkes gjennom hullet i beallji. Reisverket støttes opp med caggi, stokker med kløft på enden. 








Doaresmuorra.JPGGoahtemuorat.JPG

 

 

 

 

Kledningen består av kløyvde og runde trestokker som plugges fast til reisverket. Kløyvinga ble gjort med øks og kiler. På sidene står trestokkene vertikalt, over taket ligger de. Nederst ser vi doaresmuorra som er en tverrstokk som felles inn og plugges fast til beallji. Vi brukte plugger av bjørk. Nederst på veggene i gamma lagde vi trekkåpninger for å sikre god trekk til ildstedet. Trekkåpninga er en stokk som er uthult og settes ned på en steinhelle. Oppe på taket la vi korte tverrstokker som ble pugget fast. En åpning ble satt igjen som ljore. Vi har planer om å lage til ei kasse kledd med kveitemage over denne, slik som Thomassen beskriver. Kassa kan skyves opp og ned med en stokk. Torvarbeid.JPG 



Stigen, ráidalas, var høvelig for å komme seg opp på reisverket. Den er laga av et tre som deler seg i to stammer. Trinnene er felt inn og plugget fast.

 

 

Never og torv.JPGReisverket kles med never og torv. Nevera er lettest å ta i første delen av juli. Neverflakene bør være så store som mulig, med minst mulig hull og sprekker. Nevera legger man i press over sommeren for at den ikke skal krølle seg sammen under tørkinga og bli umulig å brette ut igjen.

 

 

Torva bør være tjukk, 15-25 cm. Torva skal holde neveren på plass og isolere. Vi la stein nederst rundt gamma før vi begynte med torvinga. Så starta vi med å legge never nederst med innsida ut. Torva la vi på plass etter hvert som vi fikk neveren på. Til å begynne med la vi torva liggende oppå hverandre. Et stykke opp på veggen lag vi torva flatt.

Døra ble festa med trehengsler som ble festa til dørkarmen og kilt fast på baksida. I hjørnet på døra ble det skjært ut en tapp som gikk ned i hengselen. Veggen med døra heller innover slik at døra faller igjen av seg sjøl. Nesten ferdig.JPG

 

 

 

 

 

 

 

 

Grunnriss av gamma med samiske termer. Innredninga av gamma er viktig for at den skal være praktisk å bruke. I midten er ildstedet med to bjørkestokker som danner en gang mot døra. Her er det plass til ved. Ellers legges det bjørkeris over hele golvflata. Oppå riset legger man reinskinn. Riset isolerer og gjør det mjukere å ligge på skinnene. Inne i gammen kan det henges opp innertelt, rákkas, som gjør det lunere å sove og også holder mygga borte. Den innerste delen av gamma, boaššu, brukes til matlaging. Fra gammelt av ble denne delen av gamma holdt for å være hellig.

Det ble laget en tradisjonell trelås til gamma. Nøkkelen skyves inn og oppover, dermed kan man dra ut låsepinnen. Bealljegoahti.JPG

Gamma er ferdig. Den ble innviet under Riddu Riđđu-festivalen som fortellergamme. Ellers er den i bruk i forbindelse med undervisning, møter, sosiale arrangementer og som en møteplass for bl.a. ungene i barnehagen.

 

 

Kilder:

Siv K. Holmin: Gammebygging i Devddesvuopmi, sommaren 1993
O. Thomassen: Lappenes forhold. Samisk språksenter 1999.

Språk Norsk - NorwegianSpråk Samisk