Isbading i Reisaelva

Hver gang friluftslivsgruppa drar på tur, så er det for å oppleve noe nytt og spennende. Denne gangen skulle vi utfordre det våte element. Enkelte av turdeltakerne utfordret mer enn andre.

Vi startet som vanlig fredag morgen med minibuss,  for destinasjon Saraelv. Gruppa hadde selv samlet inn penger for å dekke transport, samt  leie av elvebåter og kanoer. Vi hadde bestilt elvebåtskyss fra Saraelv opp til Seima. I et fantastisk flott høstvær ble vi transportert oppover elva og denne turen foreløp uten noen form for dramatikk.

Fra Seima skulle vi padle opp til Mollis etter planen. Vi kom imidlertid ikke helt fram på grunn av for mange "badestopp" på turen opp. De første tok seg en dukkert allerede før vi var kommet skikkelig igang, men det la ingen demper på eventyrlysten og innsatsviljen deres. En av de beste måtene å lære seg å padle kano på er å utføre det i praksis. Vi må imidlertid følge enkelte grunnregler. Det første er å pakke ALT inn i vanntette poser, deretter ikke stå i kanoen og i tillegg synkronisere framdriften slik at det ikke blir for mye sikk sakk. Det er ikke alltid at beskjeder når frem , noe som blant annet førte til våt oppakning etter velt, og at enkelte padlet fra bredd til bredd de første kilometrene før teknikken satt. 

Etter noen timers padling begynte de første såre hendene å melde seg, og da var det på tide med mat. Det er utrolig hvor godt mat smaker etter fysiske anstrengelser og enda i slike omgivelser. Med nye krefter kunne vi atter en gang gripe årene og padle de siste kilometrene mot målet. Med melksyre i skuldrene og slitne kropper, så innså vi at vi ikke nådde fram før det ble mørkt.

Vi slo leir en kilometer på nersiden av Mollis. Her ble det leirslagning og varm mat i kroppen. Det ble tidlig kveld for de fleste, men natten var kald og ikke alle fikk sove godt.

På nedturen dagen etter hadde alle lært av sine eller andres feil, og dermed kom alle seg ned uten så mye som å bli våt på beina.