Mellomtrinnet på studietur til Spåkenes kystfort 2008-06-13

 

Mandag den 9. juni, reiste Mellomtrinnet på Manndalen skole på studietur til Spåkenes. 

Elevene reiste med buss, mens utstyret ble fraktet med bil

Vi overnattet en natt. Natta før snødde det, så vi hva skeptisk till turen, men vi var utrolig heldige med været. Det var sol begge dagene, med en nydelig midnattssol. Vi sov i lavvoer og teltgammer. 

 

 

 

 

 

Det var spesielt å leke ”Krig” på Spåkenes fordi det ble veldig levende med alle bunkersene i nærheten.

Inne i bunkersene var det veldig mørkt og skittent.

På sidene var det små rom hvor man ikke så noe.

Alle bunkersene var ruiner.

Noen av bunkersene var fylt med vann, det var helt umulig å gå inn i dem.

Vi lærte om hvordan Spåkenes ble til under istiden, og så lærte vi om Lyngens geografi og om krigen, og studerte fuglelivet.

 

Spåkenes er et helt spesielt sted og vi anbefaler alle å reise dit. 

 

 

 

 

 

Det sies at Spåkenes har verdens fineste utsikt. Det synes i alle fall vi på mellomtrinnet på Manndalen skole. Vi hadde utsikt over Lyngenfjorden, Uløya, Hamnes, Fugleøya, Arnøya og vi hadde god utsikt til Lyngsalpene.

Det er et helt spesielt fugleliv på Spåkenes, og luften var full av kvittring, sang og skrik.

 

 

 

 

 

Under krigen hadde Tyskerne et kystfort på Spåkenes. Det var viktig for tyskerne å ha en festning på Spåkenes fordi at de da hadde kontroll over hele Lyngenfjorden. 

 

28. August 1940 kom de første tyskerne til Djupvik i Kåfjord. De kom langs landeveien med skip. Skipene var lastet med hester, ammunisjon, kanoner, soldater og bygdings materiell. Etter hvert kom også de russiske krigsfangene.

 

Lokalbefolkningen måtte ta imot både soldater og arbeidere.

Djupvikgården, som var en storgård i Djupvik, var en av de første gårdene som tyskerne tok inn på.

Meedbygården ble brukt som bosted for offiserene, og den andre til lasarett sykehus.

 

Skolen i Djupvik ble brukt som innkvartering av soldater og andre som var tilknyttet forsvarsanleggene.

De hadde minefelt, bunkerser, kanoner, radarstasjon og sykehus.

Fangeleieren var en dødsleir.

Henrettelsesstedet lå med kirken så de kunne grave ned likene.

De hadde også sted der de torturerte fanger og et henrsttelsessted.

 

 

 

 

Når man ser krig på TV for eksempel eller leser i bøker, forstår man ikke hvor grusomt, og smertefullt det er..

På Spåkenes, forstår man litt av det som faktisk har skjedd i verden, under andre verdenskrig.

Det er mange bunkerser der, noen som er bombet i stykker, mens andre er godt bevart. I noen av bunkersene ligger det stein overalt. Det ligger også snø (utrolig nok), vann og mye mer der.

Du går ned i bunkersene, ser nesten ingenting, men allikevel, kan du forestille deg, hvordan soldatene og krigsfangene som var der, har hatt det. Ser man rommene der nede bli lyst opp, forstår du virkelig hvor dystert og nifst det må ha vært å sitte der inne, mens krigen foregikk der oppe.

Vi har lært mye om krigens grusomhet og ondskap.

Vi som ikke har vært involvert i en krig, kommer aldri til å kunne forestille oss, hvordan det har vært.

Krigen er ingen lek som i ett dataspill – aldri mer krig!