Kåfjordsamisk
Ordtak
Det er ikke bare å ta tilbake noe fra noen: Ii leat beare dávtti váldit beatnaga njálmmis.
Det er nok bare fagre løfter:
- Ii lohpi dálu geafut.
- Geaga ii šatta mihkkege.
Hvis man er for storforlangende:
- Gii buori hilgu, bahá oažžu.
Om en forsmådd frier: Dat lea ožžon gálbenáhki.
Om politikere man ikke helt trur på:
- Dat vatná dego njuoska náhkki.
- Dat vatná dego guohca gálbenáhkki.
Skal man være med på leken...: Dat gii dollii nj
ulže, buollá.Hvis man tar for store risker, så går det galt: Dat gii čáhcái manná, heavvana.
Det blåser en vind overalt: Doppe bossu maid okta biegga.
Ingen vits i å stresse: Eai mus leat beaivvit badjelaga, muhto maŋŋelaga.
Verden og livet er mangfoldig:
- Girjjat lea čáihni, muhto girjaseabbo lea dát mái
Det kan gå troll i ord: Eatnadus gullá.
Skjedd er skjedd, folk husker ikke så lenge: Ii borron bihttá muitojuvvo.Det gjør ikke så mye, jeg berges uten han: Ii heaittege mu biebmame.
Man må berges sjøl, man kan ikke regne med at andre ordner opp for en: Iežaš dat ferte gámadit.
Gode ting varer ikke så lenge: Njálgá biebmu farga nohká.
Det er måte på alt: Mearri leavel báhpamárffisge.
Jeg kan ikke hjelpe deg uansett hvor pent du ber:
- Ii veahket vaikko gollegielain lávllut.
- Ii veahket vaikko bimi baikalii.
Du skal nok få igjen: Gal mu gussage gearddi guoddá.
Det lønnes å være flittig: Viššal eallá ja láiki nealgu.
Man skal ikke tro på alt man hører: Eai gait ságat čázi jeage.
Når noe varer veldig lenge:
- Guhkki dego nealgejahki.
Om folks utseende:
Til en tynn person: Don leat guoirras dego sallit.
Når en person er veldig lang:
- Guhkki dego nealgejahki.
- Guhkki dego noaiddi rávvu.
Om en som er vakker: Vuoi, dat lea čáppat dego muorječalbmi.
Karakteristikker om folk - de fleste negative:
Jeg har ikke tro på at du får har noe å fare med:
- Don leat dego čihččet silledo
Du tuller som en gammel komag: Don dájut dego boares gáma.
Det finnes mange varianter om folk som man mener ikke er så veldig kloke:
- Ii oaivi deattege.
- Ii das deaddán oaivi.
Du er ikke fornøyd med det som er realistisk: Don ruohtat stuora njoammila maŋis.
Om folk som vingler hit og dit:
- Don leat dego lasta rávnnjis.
- Son lea dego lentavasoadji.
Hun likner på slekta: Ii spiidnái muhto sohkii.
Den personen er helt ukjent for meg: In leat oaidnán dan ruošša muorragirkusge.
Sjøl om hun er på gravens rand: .... vaikko ovttain julggiin juo hávderavddas.
Til en som er veldig forelsket, eller har latt seg fortrylle:
- Su lea soames suosttuhan.
- Dat ferte leahtit suosttuhuvvon.
Kua husker ikke at hun har vært kalv: Ii gussage muitte go son lea gálbi leamaš.
Om rikdom og fattigdom
Man må flytte på seg hvis man skal tjene noe: Mana lea buoret go oru.
Man er ikke sikker på om man får noe for jobben: Gal girkoákšu máksá.
Den som gir blir ikke sjøl fattig: Ii addi gieđas noga.Man skal ikke gi til den som har: Ii báhkkara mánnái galgga láibbi addit.
Hull i klærne gjør da ingenting: Ii ráigi deatte.
Hvis man ikke blir mett under måltidet, så nytter det ikke å slikke: Gii borramiin ii gállan, ii njoallumiin šat.
Den fattige forblir fattig: Gii evren lea časkon, danin dat bissu.
Fattigdommen kan man ikke skule: Geafivuođa ii sáhte čiehkat.
Den fattige drømmer om å bli rik, den rike er redd for å bli fattig: Geafi vuordá riggut ja rikkis ballá geafut.
Det som kommer lett....: Geahpasit boahtá geahpasit manná.
Om tid:
Jeg har ikke sett deg på veldig lenge: In leat oaidnán du čieža muorragahččamii.
Veldig tidlig på morgenen:Ovdalgo spiidni buske.
Om livet:
Han har enda ikke erfart: Ii leat vel gámadan.
Man lærer så lenge man lever: Olmmoš oahppá guovtti soabbái.
Kåt er man hele livet: Himut čuvvot hávderavdii.
Om barn:
Barn kan være både snille og slemme: Dat leat Ipmila eŋgelat, muhto boares olbmá goahteguoimmit.
Han vokser nok til: Gal dat njuoska náhkis šaddá
Om en sur unge: Son suhká Gihccejohkii.
Nei, jeg vet da ikke hvem som er faren: In mo lean leamaš juolgedoalli.








ShareThis


