kommunevaapen.png
KÅFJORD KOMMUNES NYE GANGBRO OVER CANYON I SABETJOHK
Turdus
Markedsdag Holmenes
Hjem > Organisasjon > Etater og avdelinger > Samisk språksenter > Giellabinnát > Artikkel

Kåfjordsamisk

Ordtak

Vi offentliggjør her en liste over ordtak som kåfjordinger har fortalt oss. Lista er selvfølgelig ikke fullstendig - vi tar gjerne mot flere eller kommentarer om varianter av ordtakene. Vi har kommentert ordtakene på norsk.

Det er ikke bare å ta tilbake noe fra noen: Ii leat beare dávtti váldit beatnaga njálmmis.

Det er nok bare fagre løfter:

  • Ii lohpi dálu geafut.
  • Geaga ii šatta mihkkege.

Hvis man er for storforlangende:

  • Gii buori hilgu, bahá oažžu.
  • Gii buori hilgu, son bahá gávdná.

Om en forsmådd frier: Dat lea ožžon gálbenáhki.

Om politikere man ikke helt trur på:

  • Dat vatná dego njuoska náhkki.
  • Dat vatná dego guohca gálbenáhkki.

Skal man være med på leken...: Dat gii dollii njulže, buollá.

Hvis man tar for store risker, så går det galt: Dat gii čáhcái manná, heavvana.

Det blåser en vind overalt: Doppe bossu maid okta biegga.

Ingen vits i å stresse: Eai mus leat beaivvit badjelaga, muhto maŋŋelaga.

Verden og livet er mangfoldig:

  • Girjjat lea čáihni, muhto girjaseabbo lea dát máilbmi.
  • Olbmo eallin lea girjjat.

Det kan gå troll i ord: Eatnadus gullá.

Skjedd er skjedd, folk husker ikke så lenge:  Ii borron bihttá muitojuvvo.

Det gjør ikke så mye, jeg berges uten han: Ii heaittege mu biebmame.

Man må berges sjøl, man kan ikke regne med at andre ordner opp for en: Iežaš dat ferte gámadit.

Gode ting varer ikke så lenge: Njálgá biebmu farga nohká.

Det er måte på alt: Mearri leavel báhpamárffisge.

Jeg kan ikke hjelpe deg uansett hvor pent du ber:

  • Ii veahket vaikko gollegielain lávllut.
  • Ii veahket vaikko bimi baikalii.

Du skal nok få igjen: Gal mu gussage gearddi guoddá.

Det lønnes å være flittig: Viššal eallá ja láiki nealgu.

Man skal ikke tro på alt man hører: Eai gait ságat čázi jeage.

Når noe varer veldig lenge:

  • Guhkki dego nealgejahki.   

 

Om folks utseende:

Til en tynn person: Don leat guoirras dego sallit.

Når en person er veldig lang:

  • Guhkki dego nealgejahki.
  • Guhkki dego noaiddi rávvu.

Om en som er vakker: Vuoi, dat lea čáppat dego muorječalbmi.

 

Karakteristikker om folk - de fleste negative:

Jeg har ikke tro på at du får har noe å fare med:

  • Don leat dego čihččet silledoidda.
  • Don it leat dustta veara. (dusta er det dårligste kortet i kortstokken)

Du tuller som en gammel komag: Don dájut dego boares gáma.

Det finnes mange varianter om folk som man mener ikke er så veldig kloke:

  • Ii oaivi deattege.
  • Ii das deaddán oaivi.
  • Maid oivviin galgá go čeabehiin birge.
  • Maid oivviin galgá go bahta lea mainna ruohttá.
  • Maid galgá oivviin go bahta lea mainna gierdá.
  • Jallan lea buorre eallit.

Du er ikke fornøyd med det som er realistisk: Don ruohtat stuora njoammila maŋis.

Om folk som vingler hit og dit:

  • Don leat dego lasta rávnnjis.
  • Son lea dego lentavasoadji.

Hun likner på slekta: Ii spiidnái muhto sohkii.

Den personen er helt ukjent for meg: In leat oaidnán dan ruošša muorragirkusge.

Sjøl om hun er på gravens rand:  .... vaikko ovttain julggiin juo hávderavddas.

Til en som er veldig forelsket, eller har latt seg fortrylle:

  • Su lea soames suosttuhan.
  • Dat ferte leahtit suosttuhuvvon. 

Kua husker ikke at hun har vært kalv: Ii gussage muitte go son lea gálbi leamaš.

 

Om rikdom og fattigdom

Man må flytte på seg hvis man skal tjene noe: Mana lea buoret go oru.

Man er ikke sikker på om man får noe for jobben: Gal girkoákšu máksá. 

Den som gir blir ikke sjøl fattig: Ii addi gieđas noga.

Man skal ikke gi til den som har: Ii báhkkara mánnái galgga láibbi addit.

Hull i klærne gjør da ingenting: Ii ráigi deatte.

Hvis man ikke blir mett under måltidet, så nytter det ikke å slikke: Gii borramiin ii gállan, ii njoallumiin šat.

Den fattige forblir fattig: Gii evren lea časkon, danin dat bissu.

Fattigdommen kan man ikke skule: Geafivuođa ii sáhte čiehkat.

Den fattige drømmer om å bli rik, den rike er redd for å bli fattig: Geafi vuordá riggut ja rikkis ballá geafut.

Det som kommer lett....: Geahpasit boahtá geahpasit manná.

 

Om tid:

Jeg har ikke sett deg på veldig lenge: In leat oaidnán du čieža muorragahččamii.

Veldig tidlig på morgenen:Ovdalgo spiidni buske.

 

Om livet:

Han har enda ikke erfart: Ii leat vel gámadan.

Man lærer så lenge man lever: Olmmoš oahppá guovtti soabbái.

Kåt er man hele livet: Himut čuvvot hávderavdii.

 

Om barn:

Barn kan være både snille og slemme: Dat leat Ipmila eŋgelat, muhto boares olbmá goahteguoimmit.

Han vokser nok til: Gal dat njuoska náhkis šaddá

Om en sur unge: Son suhká Gihccejohkii.

Nei, jeg vet da ikke hvem som er faren: In mo lean leamaš juolgedoalli.