Manga er det japanske ordet for tegneserie, og japanske tegneserier har blitt enormt populære også i Norge. I Kåfjord topper serier som Dragon Ball og Ranma ½ utlånslisten for barn og ungdom. Nytt er at vi har fått inn tegenserien Nana som er beregnet på større jenter. Her møter vi to jenter med navnet Nana, den romantiske, naive Nana Komatsu og den tøffere Nana Osaki som er vokalist i et punkband. Begge har nettopp flyttet til Tokyo. Serien har til nå solgt over 35 millioner eksemplar på verdensbasis. Det litt spesielle med manga er at man begynner bakerst i boka, og rutene leses fra høyre til venstre.

Ranma ½ har en stor leserskare både blant jenter og gutter. Her er mye kampsport og sprø humor. Hovedpersonen Ranma Saotome blir forvandlet til jente når han får kaldt vann over seg, mens varmt vann gjør han til gutt igjen. I Dragon Ball følger vi gutten Son Goku, liten, men ekstremt sterk. Serien fortsetter i Dragon Ball Z og Dragon Ball GT.

Nana er skrevet og tegnet av Ai Yazawa, Ranma ½ av Rumiko Takahashi og Dragon Ball av Akira Toriyama. De utgis på Egmont Serieforlaget.

I "Mobbingens psykologi - Hva skal skolen gjøre?" fra 2008, tar Erling Roland for seg bakgrunn for mobbing og hvordan skolen konkret kan jobbe for å motvirke dette. Boka er viktig, både for de som arbeider i skolen og for de som har unger der. Roland er professor i pedagogikk og har jobbet lenge med denne problematikken.

Forfatteren fastslår at ingen skole går fri for mobbing, men at en god skole- og klasseledelse, godt samarbeid i lærerkollegiet og enighet om pedagogiske prinsipper legger grunnlaget for et positivt skolemiljø. Roland beskriver en del faktorer som kan prege mobbeofre og plagere, og avkrefeter at ytre ting som klær, utseende eller dialekt har noe å si for hvem som kan bli mobbet. Det er heller ikke mer mobbing på små skoler enn på store skoler.

Denne uka har vi også fått inn to andre bøker som tar opp krevende livssituasjoner for barn og foreldre.

"Kort om barnevern" av Sveinung Horverak og Asgeir Solstadbeskriver forteller konkret om hvordan barnevernet jobber og er organisert, med utgangspunkt i barnevernloven. Boka er ment som en veiviser for familer som kommer i kontakt med barnevernet, og ansatte i skoler, barnehager og helsevesen. I "utfordrende foreldreskap -Under ulike livsbetingelser og tradisjoner" med Bente Puntervold Bø og Benedichte C. Rappana Olsen som redaktører, drøftes utfordringer som barnefordeling ved samlivsbrudd, steforeldre, fosterfamiler, vold i hjemmet, kulturkonflikter og sykdom. Boka baserer seg på ny forskning og retter seg spesielt mot fagpersoner innen skole, sosial- og helsevesen, men vil helt sikkert være interessant for mange "vanlige" foreldre.

Utradisjonell krim av ypperste klasse fra Kari Hotakainen, tidligere vinner av Nordisk litteraturpris.

Den ensomme og arbeidsnarkomane etterforskeren Mokka møter Leila Korhonen, eier av firmaet Ømhet og Nærhet A/S, som har funnet sin nisje blant hemmede finner fra landsbygda. Sentralt i handlinga står også Harry, kunden som hevder å alltid ha rett. Romanen ”De skjødesløse” kom på vårt bestselgerabonnement for februar.

Andre nye bøker fra bestselgerabonnementet er ” I den skogen” av Harlan Coban og ”Til mine døtre” av Elisabeth Noble. Sistnevnte står bak en av fjorårets bestselgere, ”Lesesirkelen”. Utover våren venter vi inn nyheter av forfattere som Åke Edwardsson, Indridason Arnaldur, Mary Higgins Clark, Åsa Larsson, Wilbur Smith, Arto Paasilinna og John Grisham.

6. februar nærmer seg, og vi setter fokus på samisk barne- og ungdomslitteratur.
I vinter har det kommet ut tre nye lydbøker på samisk for barn, alle med Juffá som hovedperson. Ánte Mikkel Gaup er forfatter, forteller og joiker. I en av historiene ”Oaivvehis Olmmoš”, er Juffá på rypejakt på fjellet da han møter en hodeløs mann som går til angrep. Historien er skummel, og Gaup er en svært dyktig formidler. Han snakker tydelig, noe som gjør lydbøkene tilgjengelig for unger som behersker samisk på forskjellig nivå.

Foruten ”Oiavvehis olmmoš” består serien av ”Mearragoaskin” og ”Šadda garjan”. Til sammen inneholder de 11 historier om Juffá. Lydbøkene er gitt ut på forlaget DAT i Kautokeino.

Biblioteket kjøper inn det meste som utgis av samisk barne- og ungdomslitteratur, musikk, lydbøker og filmer. Dette er tilgjengelig for lånerne på biblioteket i Olderdalen, filialen i Manndalen og på Bokbussen som betjener hele kommunen. Bokbussen får også påfyll fra Samisk bibliotektjeneste som har kontor på Ája.

Denne uka fikk vi inn årets første utgave av Nemi. Foruten Lise Myhres småkyniske tegneserieheltinne opptrer blant annet Ronja + Fabler, Rex Rudi og Bizarro som gjesteserier. Populære Nemi kommer ut en gang i måneden, og er mye utlånt. Donald Duck som ser ut til å nyte evig popularitet, kommer hver uke.

I tillegg har biblioteket en del magasiner som er spesielt rettet mot barn og ungdom som Zoom med mye reklame og kjendisstoff, samiskspråklige Š og Nysgjerrigper, bladet for forskerspirer. Motorbladene Autofil og Scooter er også etterspurt blant yngre lesere.

”Barnesoldatene” av Philip Newth lanseres som en lettlest bok for ungdom, kanskje spesielt gutter. Vi møter Harry Jones, en 14 år gammel barnehjemsgutt fra England som gjennom å lyge på alderen blir vervet som soldat i første verdenskrig. Drømmen om å bli helt drukner raskt i møtet med krigens redsler.

Philip Newth er født i England, men har bodd i Norge hele sitt voksne liv. Foruten ”Barnesoldatene” fra 2008, har han skrevet en rekke barne- og ungdomsbøker. Blant dem både grøss, spenning og science fiction. Mange av disse er prisbelønte.

Ok. Skuespill er ikke det vi oftest låner ut, men gi likevel Rauni Magga Lukkaris ”En lykkens mann” en sjanse. Her møter vi en mann som til tross for mange lidelser, har beholdt et positivt syn på livet. Handlinga utspiller seg i Tana, og kvinnene er langt langt fra sympatiske.

Lukkari innleder med at dette er ”en fortelling om en mann som selv føler han har beholdt manndommen sin på tross av at alle kvinner som han har hatt kontakt med, har oppført seg truende overfor han.

Hans egen mor har kastrert ham for å få han til å holde seg hjemme og pleie foreldrene sine. Søstrene hans har konsekvent forsøkt å forkludre livet hans og har hundset ham for hver liten detalj. Etter egen oppfatning har han levd sitt liv for søstrenes skyld. Tantene på både fars og mors side har også kun bidratt med sand som de har drysset under meiene på sparken hans.”

Les mer om hvordan det går med denne saktmodige, men ulykkelige mannen.
Skuespillet som er oversatt av Petter Johanas Lukkari, ble i fjor oppført på Nasjonalteateret.