Dispensasjon fra Plan- og bygningsloven

Byggesaksgebyr jfr. Plan- og bygningsloven 2008, § 33-1, gjeldende fra 1. januar 2023:

Det beregnes ikke merverdiavgift i forbindelse med disse gebyrene

Søknad uten krav til ansvarsrett – (Pbl § 20-2)
1.1 Enkle tiltak  - kr 4 148

Søknad med krav til ansvarsrett – (Pbl § 20-1)
2.1 Enkle tiltak og ettrinnssøknad, for bygg inntil 300m2 BRA - kr 4 148
2,2 Ettrinnssøknad for bygg over 300 m2 BRA  - kr 7 103

To - trinns søknad:
2.2 Rammetillatelse - kr 7 103
2.3 Igangsetting nr. 1 - kr 2 261
2.4 Igangsetting, pr. påfølgende  - kr 1 556

Ansvarsrett og godkjenning
3.2 Godkjenning ved erklæring om ansvarsrett - kr 1 078
3.3 Godkjenning som selvbygger - kr 1 307
3.4 Gravemelding - kr. 674

Byggesøknader som ikke kommer inn via eByggesøk frå et tilleggsgebyr på kr. kr 1 037

4.1 Ulovlige tiltak: Som for tiltaket pluss medgått tid til saksbehandling.
5.1 Endringssøknad etter at tillatelse er gitt - kr 1 307
5.2 Midlertidig brukstillatelse - kr 2 385
5.3 Søknad om riving av bygg etter § 20-2, og eneboliger - kr 0
5.4 Rivningssøknad for øvrig - kr 4 148
6.1 Søknad om utslippstillatelse - kr 2 385
7.1 Dispensasjon uten høring - kr 3 194
7.2 Dispensasjon med høring - kr 5 341
8.1 Søknad om areal for oppdrettsanlegg. Pris + annonsering - kr 23 799
8.2 Søknad om areal for oppdrettsanlegg. Endring av eksisterende - kr 9 644
9.1 Avbrutt tiltak 50 % av fastsatt gebyr. 
10.1 Behandlingsgebyr pbl § 20-1 m, jf §26-1 (delingssaker) - kr 2 966
11.1 Timepris ved behandling etter medgått tid - kr 1 037
12.1 Behandling av reguleringsplaner - kr 21 259
12.2 Behandling av reguleringsplaner med konsekvensutredning - kr 31 110
12.3 Behandling av reguleringsendring - kr 15 949
12.4 Mindre reguleringsendring etter pbl. §12-14 2. ledd - kr 6 906

20. Eiendomsmeglerpakke - kr 5 392
Eiendomsinformasjon, ulike typer formidling av grunnkart, nabolister, planstatus med bestemmelser
bestemmelser og lignende, pr stk - kr 259

21. Festeavgiften for nye festekontrakter pr. dekar. (ikke mva pliktig) - kr 2 395

22. Gebyrsatser for seksjonering, jf. lov om eierseksjonering § 7.
Gebyrstsene gjelder saksbehandling etter lov om eierseksjonering av 16.06.2017 nr. 65. Gebyr er inklusiv
utskrift av matrikkelbrev. I tillegg til disse gebyrene beregnes tinglysningsgebyr og eventuell dokumentavgift
ved overføring av eiendomsrett. Dersom søknaden avslås eller trekkes tilbake, tilbakebetalse 50% av
saksbehanslingsgebyret og tinglysningsgebyret i sin helhet. Dersom kommunen pålegger seksjonssameiet
og reseksjonere, beregnes fullt gebyr jf. eierseksjonsloven § 22.

Seksjonering, 1 - 5 seksjoner - kr 3 827
Tillegg pr seksjon – flere enn 5 - kr 330
Tillegg ved befaring - kr 2 551
Reseksjonering 1 -5 seksjoner - kr 3 827
Tillegg pr. seksjon - flere enn 5 - kr 330
Ved avslag på seksjoneringssøknader beregnes 50% gebyr.

6.1 Matrihkalovttaga vuođđudeapmi

• 6.1.1 Eananopmodaga ja láigoeatnama vuođđudeapmi
  • Areála 0 m² rájes – 500 m² rádjai - 13 349
  • Areála 501 m²  rájes – 2000 m² rádjai - 14 714
  • Areála 2001 m²  rájes – lassáneapmi juohke álggahuvvon dekára ovddsas. - 972
• 6.1.2 Dáláš matrikulerekeahtes eatnama matrikuleren
  • Areála 0 m² rájes – 500 m² rádjai - 13 349
  • Areála 501 m²  rájes – 2000 m² rádjai - 14 714
  • Areála 2001 m²  rájes – lassáneapmi juohke álggahuvvon dekára ovddsas. - 993
• 6.1.3 Eaiggátjuhkosa olgoareála mihtideapmi
  • Divat olgoareála mihtideamis juohke eaiggátjuhkosa ovddas
  • Areála 0 m²  rájes – 50 m² rádjai - 6 669
  • Areála  51 m² rájes – 250 m² rádjai - 6 669
  • Areála 251 m² rájes – 2000 m² rádjai - 6 669
  • Areála 2001 m² rájes – lassáneapmi juohke álggahuvvon dekára ovddas - 993
• 6.1.4 Ráhkadusopmodaga vuođđudeapmi
  • Divat eananopmodaga vuođđudeamis ovddas
  • Hivvodat  0 m³ rájes – 2000 m³ rádjai - 14 714
  • Hivvodat  2001 m³  rájes – lassaneapmi juohke álggahuvvon 1000m3 ovddas - 993
• 6.1.5 Eanansearveopmodaga logahallan
  • Divat dáláš eanansearveopmodaga vuođđudeapmi almmá ollistuvvon áiggi vuođul

6.2 Matrihkalovttadaga vuođđudeapmi almmá ollistuvvon miehtádusdoaimmaheami haga

• Čujuhit čuoggáide 6.1.1, 6.1.2, 6.1.4 ja 6.1.5. Lassin sáhttet gártat lassidivadat mihtádusdoaimmaheami (gaskaboddasaš áššedoaimmaheami) ovddas. - 2 581
• 6.2.1 Mihtádusdoaimmaheami dahje matrikulerema botken
  • Divat doaimmahuvvon barggu ovddas, go ášši gessojuvvo ruoktot ovdalgo lea ollašuhttojuvvot, go ášši ferte biehttaluvvot, go ii sáhte matrihkalfievrriduvvot nuppástuvvan vuoigatvuođaháhkandiliid dihte, dahje go ii sáhte ollašuhttojuvvot eará sivaid dihte, mearriduvvo 1/3 divatmáksomeriin 6.1 ja 6.2 mielde.

6.3 Rádjedivusteapmi

• 6.3.1 Eananopmodat, láigoeanan ja eanasearveopmodat
  • Go berrojuvvo divat rádjadivvuma ovddas, de sáhttá guoskevaš opmodagaid areála divvojuvvot gitta 5 % rádjai opmodaga areálas (maksimála rádji lea 500 m²).
  • Opmodat almmatge ii sáhte addit areála mii buohkanassii gártá eambbo go 20 % opmodaga areálas ovdal divvuma.
  • Rádjedivusteami várás geaidno- dahje ruovderaŧŧeulbmiliidda sáhttet eará areálaluohkát gustot. 
  • Arreála 0 m² rájes – 250 m² rádjái - 2 666
  • Areála 251 m² rájes – 500 m² rádjai - 4 407
• 6.3.2 Ráhkadusopmodat
  • Ráhkadusopmodagaide sáhttá hivvodat divvojuvvot gitta 5 % rádjai ráhkadusopmodaga hivvodagas, muhto maksimála rádjin biddjojuvvo 1000 m³ 
  • Hivvodat 0 m³ rájes – 250 m³ rádjai - 2 666
  • Hivvodat  251 m³ rájes – 1000 m³ rádjai - 4 524

6.4 Areálasirdin

• 6.4.1 Eananopmodat, láigoeanan ja eanansearveopmodandom, f
  • Areálasirdimis galgá mihtádusdoaimmaheapmi ja diggelogahallan čađahuvvot. Areálasirdin gártada domumeantadivada. Dát ii guoskka areálasirdimii geaidno- ja ruovderaŧŧeulbmiliidda.
  • Areála  0 m² rájes  – 250 m² rádjái - 3 876
  • Areála  251m² rájes  – 500 m² rádjái - 7 222
  • Areálasirdin juohke ođđa álggahuvvon 500 m² ovddas mielddisbuktá ahte divat lassána  - 1 032
• 6.4.2 Ráhkadusopmodat
  • Ráhkadusopmodaga ovddas, mii galgá sirdojuvvot nuppi matrihkalovttadagas nuppi matrihkalovttadahkii, ii sáhte hivvodat leat logahallojuvvon goalmmát matrihkalovttadaga nammii.
  • Hivvodat sáhttá duššefal sirdojuvvot matrihkalovttadahkii juos oktiilaktima eavttut leat devdojuvvon.
  • Matrihkalovttadat galgá gártat oktilis hivvodahkan.
  • Hivvodat  0 m³ rájes - 250 m³ rádjai - 3 876
  • Hivvodat  251 m³  rájes – 500 m³ rádjai - 7 222
  • Hivvodatsirdin juohke ođđa álggahuvvon 500 m³ ovddas mielddisbuktá ahte divat lassána - 1 032

6.5 Dáláš ráji kárten doppe gos rádji lea ovdalis koordináhtamearriduvvon mihtádusdoaimmaheami bokte

• Gitta 2 čuoggá rádjai - 2 666
• Liige rádječuoggáid ovddas, juohke čuoggáš - 1 004

6.6 Dáláš ráji čielggadeapmi doppe gos rádji ii leat ovdalis koordináhtamearriduvvon/dahje vuoigatvuođaid čielggadeapmi 

• Gitta 2 čuoggá rádjai - 4 524
• Liige rádječuoggáid ovddas, juohke čuoggáš - 1 843
• Divat vuoigatvuođaid čielggadeami ovddas fákturerejuvvo gollan áiggi vuođul.

6.7 Privahtá rádješiehtadus

• Gitta 2 čuoggá rádjai dahje gitta 100 m rádjebaji ovddas - 2 666
• Juohke ođđa čuoggá dahje álggahuvvon 100 m rádjebaji ovddas - 1 774
• Molssaeaktu mii gártá bearrái (rekvirentii) hálbbimussan, válljejuvvo. Molssaevttolaččat sáhttá divat mearriduvvot gollan áiggi vuođul.

6.8 Govttohis divat

• Juos divat lea čielgasit govttoheapme prinsihpaid ektui mat leat adnojuvvon vuođđun, ja barggu ja olggosgoluid ektui mat suohkanii leat gártan, de sáhttá hálddahushoavda dahje dat geasa son lea addán doaimmahanválddi, iežas álgaga vuođul mearridit heivvolaš divada.
• Doaimmahanválddálaš sáhttá seamma eavttuid vuođul ja su vuođuštan ohcamuša mielde, gii lea berrojuvvon máksit divada, mearridit vuoliduvvon divada. 

6.9 Máksinčuokkis

• Suohkan mearrida galgágo divat berrojuvvot ovddalgihtii vai maŋalgihtii

6.10 Ášši matrihkalfievrridanvuođu rievdadeapmi

• Juos bearri ášši mannolagas rievdada ášši materihkalfievrrideami vuođu, de bisuhuvvo goitge divat.

6. 11 Matrihkalgirjji čállin

• Mathrihkalgirjji gitta 10 siidu rádjai - 186
• Mathrihkalgirjji badjel 10 siiddu - 372
• Maksimála máksomeriid rievdadeami ásahallá Stáhta kártadoaimmahat jahkásaš olggosgollogárggiideami mielde. Geahčas matrihkalláhkaásahusa § 16.

6.1 Oppretting av matrikkelenhet

• 6.1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn
  • Areal fra 0-500m2 - 13 349
  • Areal fra 501-2000 m2 - 14 4714
  • Areal fra 2001 m2 - økning pr. påbegynt da. - 972
• 6.1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn
  • Areal fra 0-500m2 - 13 349
  • Areal fra 501-2000m2 - 14 714
  • Areal fra 2001m2 - økning pr. påbegynt da. - 993
• 6.1.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon
  • Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseskjon
  • Areal fra 0-50m2 - 6 669
  • Areal fra 51-250m2 - 6 669
  • Areal fra 251 - 2000m2 - 6 669
  • Areal fra 2001m2 - økning pr. påbegynt da. - 993
• 6.1.4 Oppretting av anleddseiendom
  • Gebyr som for oppretting av grunneiendom
  • Volum fra 0 - 2000m3 - 14 714
  • Volum fra 2001m3 - økning pr. påbegynt 1000m3 - 993
• 6.1.5 Registrering av jordsameie
  • Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid.

6.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning

• Viser til 6.1.1, 6.1.2, 6.1.4 og 6.1.5. Kan komme tilleggsgebyr for å utføre oppmåingsforretning (midlertidig forretning). - 2 581
• 6.2.1 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering
  • Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises. 
  • Hvis det ikke lar seg matrikkelføre pga. endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 6.1 og 6.2.

6.3 Grensejustering

• 6.3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie
  • Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5% av eindommens areal (maksimalgrenser er satt til 500m2).
  • En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20% av eiendommens areal før justeringen. 
  • For grensejustering til veg- eller jerbaneformål kan andre arealklasser gjelde.
  • Areal fra 0 - 250m2 - 2 666
  • Areal fra 251 - 500m2 - 4 407
• 6.3.2 Anleggseiendom
  • For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5% av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000m3. 
  • Volum fra 0 - 250m3 - 2 666
  • Volum fra 251 - 1000m3 - 2 524

6.4 Arealoverføing

• 6.4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie
  • Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tingslysningen gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder olle areaøoverføring til veg- og jernbaneformål.
  • Areal fra 0 - 250m2 - 3 876
  • Areal fra 251 - 500m2 - 7 222
  • Arealoverføring - økning pr. nytt påbegynt 500m2 - 993
• 6.4.2 Anleggseiendom
  • For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. 
  • Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede.
  • Matrikkelenheten skal utgjøre el sammenhengende volum.
  • Volum fra 0 - 250m3 - 3 876
  • Volum fra 25 - 500m3 - 7 222
  • Volumoverføring - økning pr. nytt påbegynt 500m3 - 1 032

6.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning

• For inntil 2 punkter - 2 666
• For overskytende grensepunkter, pr. punkt - 1 004

6.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt/ eller klarlegging av rettigheter

• For inntil 2 punkter - 4 524
• For overskytende grensepunkter, pr. punkt - 1 843
• Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid.

6.7 Privat grenseavtale

• For inntil 2 punkter eller 100m grenselengde - 2 666
• For hvert nytt punkt eller påbegynt 100m grenselengde - 1 774
• Billigste alternativ for rekvirent velges. Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid.

6.8 Urimelig gebyr

• Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. 
• Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 

6.9 Betalingstidspunkt

• Kommunen vedtar om gebyret skal kreves inn forskudds- eller etterskuddsvis

6.10 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken

• Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret.

6. 11 Utstedelse av matrikkelbrev

• Matrikkelbrev inntil 10 sider - 186
• Matrikkelbrev over 10 sider - 372
• Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. Se matrikkelforskriften § 16