Fradeling
Når en del av en eiendom (parsell) skal skilles ut/fradeles og bli egen grunneiendom med eget bruksnummer, må det foreligge tillatelse fra kommunen. Søknad om deling av grunneiendom er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven (pbl) §20-1 m).
Søknad må inneholde opplysninger om formålet med fradelingen, parsellens plassering og størrelse.
Følgende personer kan søke om å opprette eiendom, jfr pbl §21-2 Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. og matrikkellovens §9 Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. :
- Den som har grunnbokshjemmel til grunneiendom, anleggseiendom eller registrert jordsameie som den nye enheten blir delt fra eller opprettet på,
- Den som ved rettskraftig dom er kjent å være eier til den del av eiendommen som ønskes fradelt,
- Den som har innløst festegrunn etter bestemmelsene i tomtefesteloven.
Fullmakt fra den som har grunnbokshjemmel godtas.
Forhåndskonferanse
For nærmere avklaring av rammer og innhold til fradelingen kan du be om forhåndskonferanse.
Fradeling i spredt bebyggelse/uregulert område (LNFR-områder)
Dersom du ønsker å fradele bolig- eller næringseiendom i et område som ikke er regulert er det endel momenter som skal vurderes i saksbehandlingen.
Fra kommuneplanens planbestemmelser pkt. 6. Retningslinjer og dispensasjonspraksis finner du vilkår a-i) som skal tas hensyn til.
- Søknader om boligtomter i LNFR
- områder utenfor avsatte områder for spredt boligbygging behandles etter følgende retningslinjer:
- Fordelen ved spredt boligetablering i LNFR
- området anses normalt som større enn ulempene, dersom lokaliseringskriteriene nedenfor er hensyntatt.
- Ved fradeling av nye boligeiendommer i LNFR
- Områdene eller tillegg til eksisterende eiendommer, skal tomtestørrelsen totalt ikke overstige tilsvarende tomtestørrelse i Kåfjord.
- Avkjørselstillatelse til offentlig vei skal være gitt av tilhørende myndighet. Eksisterende atkomster skal fortrinnsvis benyttes
Dispensasjon
Dersom fradelingen er i strid med plan- og bygningsloven og/eller gjeldende plan, kan det søkes om dispensasjon fra disse forholdene. Plan- og bygningslovens kap 19 regulerer dette forholdet. Veiledning dispensasjon finner du her.
I dispensasjonssøknader skal tiltakets formål begrunnes. Fradelinger med begrunnet dispensasjonssøknader sendes på høring til berørte sektormyndigheter og behandles på politisk nivå.
Fradelinger i regulerte områder/eller i områder som er i tråd med kommuneplanens arealdel.
Under forutsetning at søknaden er komplett behandles slike saker fortløpende og straks behandlingsgebyret er innbetalt. Fradelinger som er i samsvar med kommuneplansens arealdel sendes på en høringsrunde til berørte sektormyndigheter.
Søknad skal inneholde:
- Fullstendig utfylt søknadsskjema, med gårds- og bruksnummer, gjenpart av nabovarsel og underskrifter.
- Angivelse av parsellens beliggenhet på kart, med mål på lengde/bredde på ønsket fradelt areal, adkomst og angivelse av om parsellen er selvstendig bruksenhet eller tilleggsareal til eksisterende eiendom.
- Angivelse av formålet med parsellene (bolig, fritidsbolig, næringstomt osv.).
- Alle tomter som søkes fradelt skal ha godkjent adkomst fra offentlig veg. Dette gjelder både for nye adkomster og allerede godkjente adkomster som det søkes utvidet bruk for. Dersom tiltaket krever adkomstveg, vann- og avløpsanlegg over annen eiendom, må det gis samtykke til dette fra berørte grunneiere.
- Situasjonsplan med mål på lengde/bredde på ønsket fradelt areal kan du hente ned fra Se eiendom Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu., kommunekart Lenke til et annet nettsted..
- Utover dette kan det vedlegges skriftlig redegjørelse hvor ovennevnte forhold utdypes, samt at andre opplysninger som du mener er viktig for behandling av søknaden.
Saksbehandlingstid
Søknad skal behandles snarest mulig og senest innen frister gitt i plan- og bygningsloven §21-7 Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.. Dersom søknaden er mangelfull, må den tid det tar å komplettere søknaden legges til. Kommunen skal i utgangspunktet avgjøre slike saker innen 12 uker. Fristen på 12 uker omfatter søknad om tillatelse etter §§20-1 og §20-4. Søknader som innebærer dispensasjon fra plan, omfattes ikke av denne fristen.
Saksbehandlingsfristen er 3 uker dersom søknad om tillatelse til tiltak er (pbl §21-7 annet ledd):
- I samsvar med bestemmelser gitt i plan- og bygningsloven, forskrifter og aktuelle arealplaner,
- det ikke foreligger merknader fra naboer eller gjenboere,
- ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig
For søknader om fradeling, er det en forutsetning at gebyret er betalt før endelig vedtak utstedes, jfr pbl §21-4 Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. sjette ledd.
Oppmålingsforretning
Dersom søknad om opprettelse av ny grunneiendom innvilges, gjenstår gjennomføring av oppmålingsforretning og utstedelse av matrikkelbrev. Oppmålingsforretninger må rekvireres av tomtekjøper eller hjemmelshaver innen 3 år fra vedtaksdato for fradeling. For utførelse av arbeider etter Lov om eiendomsregistrerting (matrikkelloven) gjelder eget gebyrregulativ.
Relevante søknadsskjemaer til utfylling finner du på kartverkets sider. Lenke til et annet nettsted.
Veiledningsark fra NKF - fradeling for opprettelse av ny eiendom Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.
Priser
Bálvalusmáksu bargguid ovddas matrihkallága mielde
6.1 Matrihkalovttaga vuođđudeapmi
- 6.1.1 Eananopmodaga ja láigoeatnama vuođđudeapmi
- Areála 0 m² rájes – 500 m² rádjai - 13 349
- Areála 501 m² rájes – 2000 m² rádjai - 14 714
- Areála 2001 m² rájes – lassáneapmi juohke álggahuvvon dekára ovddsas. - 972
- 6.1.2 Dáláš matrikulerekeahtes eatnama matrikuleren
- Areála 0 m² rájes – 500 m² rádjai - 13 349
- Areála 501 m² rájes – 2000 m² rádjai - 14 714
- Areála 2001 m² rájes – lassáneapmi juohke álggahuvvon dekára ovddsas. - 993
- 6.1.3 Eaiggátjuhkosa olgoareála mihtideapmi
- Divat olgoareála mihtideamis juohke eaiggátjuhkosa ovddas
- Areála 0 m² rájes – 50 m² rádjai - 6 669
- Areála 51 m² rájes – 250 m² rádjai - 6 669
- Areála 251 m² rájes – 2000 m² rádjai - 6 669
- Areála 2001 m² rájes – lassáneapmi juohke álggahuvvon dekára ovddas - 993
- 6.1.4 Ráhkadusopmodaga vuođđudeapmi
- Divat eananopmodaga vuođđudeamis ovddas
- Hivvodat 0 m³ rájes – 2000 m³ rádjai - 14 714
- Hivvodat 2001 m³ rájes – lassaneapmi juohke álggahuvvon 1000m3 ovddas - 993
- 6.1.5 Eanansearveopmodaga logahallan
- Divat dáláš eanansearveopmodaga vuođđudeapmi almmá ollistuvvon áiggi vuođul
6.2 Matrihkalovttadaga vuođđudeapmi almmá ollistuvvon miehtádusdoaimmaheami haga
- Čujuhit čuoggáide 6.1.1, 6.1.2, 6.1.4 ja 6.1.5. Lassin sáhttet gártat lassidivadat mihtádusdoaimmaheami (gaskaboddasaš áššedoaimmaheami) ovddas. - 2 581
- 6.2.1 Mihtádusdoaimmaheami dahje matrikulerema botken
- Divat doaimmahuvvon barggu ovddas, go ášši gessojuvvo ruoktot ovdalgo lea ollašuhttojuvvot, go ášši ferte biehttaluvvot, go ii sáhte matrihkalfievrriduvvot nuppástuvvan vuoigatvuođaháhkandiliid dihte, dahje go ii sáhte ollašuhttojuvvot eará sivaid dihte, mearriduvvo 1/3 divatmáksomeriin 6.1 ja 6.2 mielde.
6.3 Rádjedivusteapmi
- 6.3.1 Eananopmodat, láigoeanan ja eanasearveopmodat
- Go berrojuvvo divat rádjadivvuma ovddas, de sáhttá guoskevaš opmodagaid areála divvojuvvot gitta 5 % rádjai opmodaga areálas (maksimála rádji lea 500 m²).
- Opmodat almmatge ii sáhte addit areála mii buohkanassii gártá eambbo go 20 % opmodaga areálas ovdal divvuma.
- Rádjedivusteami várás geaidno- dahje ruovderaŧŧeulbmiliidda sáhttet eará areálaluohkát gustot.
- Arreála 0 m² rájes – 250 m² rádjái - 2 666
- Areála 251 m² rájes – 500 m² rádjai - 4 407
- 6.3.2 Ráhkadusopmodat
- Ráhkadusopmodagaide sáhttá hivvodat divvojuvvot gitta 5 % rádjai ráhkadusopmodaga hivvodagas, muhto maksimála rádjin biddjojuvvo 1000 m³
- Hivvodat 0 m³ rájes – 250 m³ rádjai - 2 666
- Hivvodat 251 m³ rájes – 1000 m³ rádjai - 4 524
6.4 Areálasirdin
- 6.4.1 Eananopmodat, láigoeanan ja eanansearveopmodandom, f
- Areálasirdimis galgá mihtádusdoaimmaheapmi ja diggelogahallan čađahuvvot. Areálasirdin gártada domumeantadivada. Dát ii guoskka areálasirdimii geaidno- ja ruovderaŧŧeulbmiliidda.
- Areála 0 m² rájes – 250 m² rádjái - 3 876
- Areála 251m² rájes – 500 m² rádjái - 7 222
- Areálasirdin juohke ođđa álggahuvvon 500 m² ovddas mielddisbuktá ahte divat lassána - 1 032
- 6.4.2 Ráhkadusopmodat
- Ráhkadusopmodaga ovddas, mii galgá sirdojuvvot nuppi matrihkalovttadagas nuppi matrihkalovttadahkii, ii sáhte hivvodat leat logahallojuvvon goalmmát matrihkalovttadaga nammii.
- Hivvodat sáhttá duššefal sirdojuvvot matrihkalovttadahkii juos oktiilaktima eavttut leat devdojuvvon.
- Matrihkalovttadat galgá gártat oktilis hivvodahkan.
- Hivvodat 0 m³ rájes - 250 m³ rádjai - 3 876
- Hivvodat 251 m³ rájes – 500 m³ rádjai - 7 222
- Hivvodatsirdin juohke ođđa álggahuvvon 500 m³ ovddas mielddisbuktá ahte divat lassána - 1 032
6.5 Dáláš ráji kárten doppe gos rádji lea ovdalis koordináhtamearriduvvon mihtádusdoaimmaheami bokte
- Gitta 2 čuoggá rádjai - 2 666
- Liige rádječuoggáid ovddas, juohke čuoggáš - 1 004
6.6 Dáláš ráji čielggadeapmi doppe gos rádji ii leat ovdalis koordináhtamearriduvvon/dahje vuoigatvuođaid čielggadeapmi
- Gitta 2 čuoggá rádjai - 4 524
- Liige rádječuoggáid ovddas, juohke čuoggáš - 1 843
- Divat vuoigatvuođaid čielggadeami ovddas fákturerejuvvo gollan áiggi vuođul.
6.7 Privahtá rádješiehtadus
- Gitta 2 čuoggá rádjai dahje gitta 100 m rádjebaji ovddas - 2 666
- Juohke ođđa čuoggá dahje álggahuvvon 100 m rádjebaji ovddas - 1 774
- Molssaeaktu mii gártá bearrái (rekvirentii) hálbbimussan, válljejuvvo. Molssaevttolaččat sáhttá divat mearriduvvot gollan áiggi vuođul.
6.8 Govttohis divat
- Juos divat lea čielgasit govttoheapme prinsihpaid ektui mat leat adnojuvvon vuođđun, ja barggu ja olggosgoluid ektui mat suohkanii leat gártan, de sáhttá hálddahushoavda dahje dat geasa son lea addán doaimmahanválddi, iežas álgaga vuođul mearridit heivvolaš divada.
- Doaimmahanválddálaš sáhttá seamma eavttuid vuođul ja su vuođuštan ohcamuša mielde, gii lea berrojuvvon máksit divada, mearridit vuoliduvvon divada.
6.9 Máksinčuokkis
- Suohkan mearrida galgágo divat berrojuvvot ovddalgihtii vai maŋalgihtii
6.10 Ášši matrihkalfievrridanvuođu rievdadeapmi
- Juos bearri ášši mannolagas rievdada ášši materihkalfievrrideami vuođu, de bisuhuvvo goitge divat.
6. 11 Matrihkalgirjji čállin
- Mathrihkalgirjji gitta 10 siidu rádjai - 186
- Mathrihkalgirjji badjel 10 siiddu - 372
- Maksimála máksomeriid rievdadeami ásahallá Stáhta kártadoaimmahat jahkásaš olggosgollogárggiideami mielde. Geahčas matrihkalláhkaásahusa § 16.
Gebyr for arbeid etter matrikkelloven
6.1 Oppretting av matrikkelenhet
- 6.1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn
- Areal fra 0-500m2 - 13 349
- Areal fra 501-2000 m2 - 14 4714
- Areal fra 2001 m2 - økning pr. påbegynt da. - 972
- 6.1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn
- Areal fra 0-500m2 - 13 349
- Areal fra 501-2000m2 - 14 714
- Areal fra 2001m2 - økning pr. påbegynt da. - 993
- 6.1.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon
- Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseskjon
- Areal fra 0-50m2 - 6 669
- Areal fra 51-250m2 - 6 669
- Areal fra 251 - 2000m2 - 6 669
- Areal fra 2001m2 - økning pr. påbegynt da. - 993
- 6.1.4 Oppretting av anleddseiendom
- Gebyr som for oppretting av grunneiendom
- Volum fra 0 - 2000m3 - 14 714
- Volum fra 2001m3 - økning pr. påbegynt 1000m3 - 993
- 6.1.5 Registrering av jordsameie
- Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid.
6.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning
- Viser til 6.1.1, 6.1.2, 6.1.4 og 6.1.5. Kan komme tilleggsgebyr for å utføre oppmåingsforretning (midlertidig forretning). - 2 581
- 6.2.1 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering
- Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises.
- Hvis det ikke lar seg matrikkelføre pga. endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 6.1 og 6.2.
6.3 Grensejustering
- 6.3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie
- Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5% av eindommens areal (maksimalgrenser er satt til 500m2).
- En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20% av eiendommens areal før justeringen.
- For grensejustering til veg- eller jerbaneformål kan andre arealklasser gjelde.
- Areal fra 0 - 250m2 - 2 666
- Areal fra 251 - 500m2 - 4 407
- 6.3.2 Anleggseiendom
- For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5% av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000m3.
- Volum fra 0 - 250m3 - 2 666
- Volum fra 251 - 1000m3 - 2 524
6.4 Arealoverføing
- 6.4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie
- Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tingslysningen gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder olle areaøoverføring til veg- og jernbaneformål.
- Areal fra 0 - 250m2 - 3 876
- Areal fra 251 - 500m2 - 7 222
- Arealoverføring - økning pr. nytt påbegynt 500m2 - 993
- 6.4.2 Anleggseiendom
- For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet.
- Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede.
- Matrikkelenheten skal utgjøre el sammenhengende volum.
- Volum fra 0 - 250m3 - 3 876
- Volum fra 25 - 500m3 - 7 222
- Volumoverføring - økning pr. nytt påbegynt 500m3 - 1 032
6.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning
- For inntil 2 punkter - 2 666
- For overskytende grensepunkter, pr. punkt - 1 004
6.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt/ eller klarlegging av rettigheter
- For inntil 2 punkter - 4 524
- For overskytende grensepunkter, pr. punkt - 1 843
- Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid.
6.7 Privat grenseavtale
- For inntil 2 punkter eller 100m grenselengde - 2 666
- For hvert nytt punkt eller påbegynt 100m grenselengde - 1 774
- Billigste alternativ for rekvirent velges. Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid.
6.8 Urimelig gebyr
- Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr.
- Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr.
6.9 Betalingstidspunkt
- Kommunen vedtar om gebyret skal kreves inn forskudds- eller etterskuddsvis
6.10 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken
- Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret.
6. 11 Utstedelse av matrikkelbrev
- Matrikkelbrev inntil 10 sider - 186
- Matrikkelbrev over 10 sider - 372
- Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. Se matrikkelforskriften § 16
Sist oppdatert