Áššáigulleváččat

Viser til tidligere kommunikasjon om steinskredet i august d.å.

I etterkant av hendelsen ble det installert en bakkebasert InSAR-radar for å overvåke området. Målingene har vist bevegelse i et område på ca. 50 m x 70 m. Totalt har bevegelsen vært opptil 3,5 m i perioden radaren har målt. Hastighetene var relativt høye like etter skredet, men har gradvis minket. 
I slutten av september var det registrert forbigående øket hastighet, noe som sammenfalt med en periode med mye nedbør. Det er ikke registrerbar bevegelse i området der skredet gikk pr. i dag. 

På bakgrunn av dette, og fordi snø i fjellsiden påvirker kvaliteten på radarmålingene, har NVE valgt å avslutte målingene. Det er ikke observert tegn til utvikling av fjellskred fra fjellsida.

Volumet av massene som raste er om lag 18 500 m³.

Beskrivelse Holmen 2025

Sjekkliste for din egenberedskap

Iskanlistu iežat gearggusvuhtii

For å oppfordre folk til felles egenberedskap begynte DSB å bruke ordet «beredskapsvenn». Det ble tatt godt imot, faktisk så godt at Språkrådet kåret det til årets ord i 2024.

– Som Språkrådet skrev: Beredskapsvenn minner oss om at vi står sterkere sammen enn hver for oss. Vi så at budskapet responderte godt blant folk. Men også blant kommunene, sivilforsvarsdistrikter og frivillige organisasjoner som vi samarbeider med om Egenberedskapsuka, sier han.

Egenberedskapsuka er en årlig kampanjeuke med informasjon og aktiviteter om egenberedskap. Målet er å øke befolkningens kunnskap og bevissthet, slik at flere gjør konkrete forberedelser for å klare seg selv i én uke.

– Under årets kampanje er temaet felles egenberedskap, og vi forsøker særlig å nå unge mennesker. DSB oppfordrer alle til å bli en beredskapsvenn, sier Kamfjord.

Påvisningen føyer seg i rekken av flere påvisninger i hos måker i Nord- Norge denne høsten. 

Det anmodes om at folk som ser døde villfugl fortsetter å melde til kommunen/mattilsynet, og at de ikke plukker disse opp/berører de døde fuglene. 

Kontaktperson i Kåfjord kommune: Greta Larsen Telefon: 77 71 92 01/ 915 73 468
e-post: greta.larsen@kafjord.kommune.no 

Ved innsamling av kadaver vil vi minne om viktigheten av å beskytte seg selv mot smitte. Se mer informasjon hos FHI: 

Råd for å forebygge smitte av fugleinfluensa til mennesker - FHI

Dere finner også informasjon på Mattilsynets nettsider:

Fugleinfluensa | Mattilsynet

Informasjon til kommuner om døde villfugler pga. fugleinfluensa | Mattilsynet

Meld frå om sjuke eller døde fuglar (eller dyr) ved mistanke om fugleinfluensa: Steg 1 av 2 - Mistanke om fugleinfluensa? Meld frå om døde eller sjuke ville fuglar eller andre ville dyr | Mattilsynet

Mii bivdit sin geat gávdnet jápmalottiid dieđihit suohkanii/ biebmobearráigehččui, ja dehálaš lea ahte ii guoskkat buohcci dahje jápmán lottiid.

Go ollu jápmán skávhllit leat gávdnon Tromssas, de leat sáhttán duođaštit HPAI nammasaš loddeinflueanssa.

Oktavuođaolmmoš Gáivuona suohkanis: Greta Larsen Tlf.: 77 71 92 01/ 915 73 468
e-poasta: greta.larsen@kafjord.kommune.no 

Sametinget har kontrollbefart alle de registrerte kulturminnene i området ved skredvollen i Samuelsberg, og det er ingen kulturminner som blir berørt av tiltak.

Geometriene for kulturminnene er også noe endret slik at de stemmer med hvor de ligger i terrenget.

Det anmodes om at folk som ser døde villfugl melder til kommunen/mattilsynet, og at de ikke plukker disse opp/berører de døde fuglene.

Det er påvist høypatogen fugleinfluensa (HPAI) på død villfugl i Tromsø kommune. 

Kontaktperson i Kåfjord kommune: Greta Larsen Telefon: 77 71 92 01/ 915 73 468
e-post: greta.larsen@kafjord.kommune.no 

Čáhci giddejuvvo divodeami geažil odne gaskavahku 13.8.25 bie. 8 rájes,  gusto Einebakkveienii nr. 6 – 35 .

Duorastaga suoidnemánu 31.b., bearjadaga borgemánu 1.b., ja lávvardaga borgemánu 2.b. ledje ollu stuora ja moadde smávit geađgeuđđasa Miessegietti bajábealde Gáivuona suohkanis. Geađgeuđas lei sullii 70 mehter govdat ja guovlu gos geađggit firre mii lei gaskkal 860 ja 920 mmb. Geađgeuđđasa mielde čuvvo maiddai luovosmássat. Lávvardatija borgemánu 2.mánu biddjojuvvui maiddai InSAR nammasaš rádár vári vuollái vai čuovvut mielde uđđasis, ja mihtidemiid bokte sáhttá čájehit ahte stuorát oasit váris eai lihkat, muhto ain lea veahá lihkadeapmi mássáin uđasguovllus. Sáhttá maiddai čájehit ahte maŋimus jándora leat mássát lihkadan nu ollu go 120 mm.

Vaikko ii leat nu stuora lihkadeapmi mássáin de vurdojuvvo ahte eanet geađggit sáhttet fierrat, ja árvvoštallojuvvo ahte guovlu gos uđas lea fierran lea unnit go doppe go juo geađggit leat fierran. Vaikko jagiid 2013 ja 2016 leat fierran geađgeuđđasat seamma guovllus, de rehkenastojuvvo ahte uđđasat eai galgga ollet gitta gillái.

Ii šat nu stuora uđasvára Vuoksáváris Gáivuona suohkanis.

NVE ja Gáivuona suohkana árvvoštallama mielde ii leat šat dárbu doalahit 6 bearatgotti evakuerema Vuoksavári vuolábealde. Dilálašvuohta čuvvojuvvo ain dárkilit.

Gáivuona suohkan sáddii bearjadat maŋŋelgaskabeaivvi vuorjašumidieđáhusa Norgga čázadat ja energiijadirektoráhtii (NVE) go ollu stuora geađgeuđđasat firre Vuoksaváris Miessegietti bajábealde Gáivuonvákkis.

Ovttasráđiid suohkaniin mearriduvvui evakueret 6 bearatgotti dassážii go dilálašvuohta čielggai.

Rádára bokte vári vuolde álggii NVE bie. 00.30 áigge iskat vári, ja mihtidemiid bokte sáhttá čájehit ahte stuorát oasit váris eai lihkat, muhto smávit osiin váris lea veahá lihkadeapmi. NVE árvvoštallá ahte ii leat sahká nu stuora uđđasiid birra go bearjadat maŋŋelgaskabeaivve.