Vi skal ikke skape frykt, men dempe frykt som allerede eksisterer. Dersom barnet ikke uttrykker bekymring i samtale, frarådes det å gi temaet særskilt fokus. Det er uansett viktig å informere alle barn om smitteverntiltak m.m. Se lenke under for utfyllende informasjon om temaer som kan tas opp med barn. Dersom barnet uttrykker bekymring anbefales følgende: 

1) Anerkjenn barnets opplevelse og lytt til barnet.
Si at det er lov å være redd/sint/lei seg osv. Hva er det som gjør barnet urolig? Hva er barnet redd for at skal skje? Vær nysgjerrig. Spør!

2) Trygg barnet med faktabasert informasjon. Her er noen tips:

Vær ærlig. Vi voksne vil gjerne skåne barna for det skremmende som skjer i verden, men de får gjerne med seg mer enn vi tror. I dag vet vi at åpenhet rundt vanskelige temaer kjennes trygt for barna. Tilpass informasjonen til barnets alder, slik at barnet forstår. Vær konkret, klar og tydelig. Om barnet spør om noe du ikke kan svare på, si at du ikke vet og at du skal sjekke det opp. Undersøk og svar så snart du kan.

Per 13.03.20 kan vi bl.a. si følgende:

- Viruset spres via dråpesmitte (nysing/hosting på hverandre) og kontaktsmitte (ta på personer/gjenstander med virus). Viruset kan trolig overleve på flater fra timer til dager. Derfor må vi alle ta forhåndsregler for å unngå smittespredning.

- De aller fleste sykdomstilfellene som har blitt rapportert (80%) har kun gitt milde symptomer. Det er lite som tyder på at barn blir alvorlig syke av viruset. Vi vet at viruset kan være farlig for eldre personer eller for personer som allerede er syke. De kan bli alvorlig syke eller dø. Vi vet også at det er veldig smittsomt. Pga. dette har tiltak som stenging av skoler/barnehager blitt satt i verk. Det kan virke skummelt, men betyr egentlig bare at vi forsøker å bekjempe viruset ved å begrense smitten. Jo færre som blir smittet, desto færre kan det bli farlig for.

- Foreløpig finnes ingen vaksine mot sykdommen, men dette jobbes med. De som blir syke får hjelp hos helsevesenet. De sykeste må på sykehus og får medisin. De som bare er litt syke kan være hjemme, men kan ikke være sammen med andre mennesker på en stund (14 dager).

Vi voksne kan jevnlig oppdatere oss på informasjon om viruset via folkehelseinstituttets hjemmesider (https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/).
 

Vær ærlig rundt de voksnes fokus på og/eller redsel for viruset:

Det kan være greit å understreke at de voksne fokuserer mye på viruset fordi de må holde seg oppdatert på «reglene» i samfunnet. Dette er de voksnes ansvar i slike situasjoner. Videre kan man si at mange voksne også blir urolige fordi man vet så lite om viruset. 

Barn er vare for usikkerhet/redsel hos voksne. Det er en god regel å trygge seg selv før man samtaler med barn om skremmende temaer, slik at tryggheten kan smitte over på dem. Dersom man selv er oppriktig redd, bør man være ærlig på det samtidig som man gir betryggende informasjon. Man kan f.eks. si noe slikt som «jeg er også redd for …, men nå gjøres mye for å bekjempe viruset – og det er bra! Vi kan bidra med å følge rådene for smitteverntiltak, som betyr … I tillegg virker det som om de fleste som får viruset bare blir litt syke. Vi voksne får beskjed om dette skulle endre seg, og da sier jeg ifra». 
 

Nyttige lenker til bruk i samtale med barn/unge om koronaviruset:

Klinikk for krisepsykologi: «Hva kan vi si til barn om Covid-19?»
https://krisepsykologi.no/hva-kan-vi-se-til-barn-om-coronavirus/

Helsedirektoratets informasjonsvideo for barn: https://youtu.be/v1W249tl1vA

Vis at det er lov å spørre! 

Vær tydelig på at barn og unge kan stille spørsmål når som helst.

 

Informer om håndhygiene, hostevaner og anbefaling om lite nærkontakt
Dette er selvsagt viktig av smittevernhensyn, men det kan også være fint for barna å vite hva de kan gjøre for å bidra. Les her for retningslinjer: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/rad-og-informajon-til-befolkningen-om-nytt-koronavirus-coronavirus-2019-nco/


Ikke glem ungdommen!
Denne teksten er mest rettet mot barnegruppa. Husk at også ungdom kan ha spørsmål om koronaviruset og ha behov for informasjon!
 


Informasjonen er utformet og brukes med tillatelse av kommunepsykolog i Sør-Varanger kommune, Ingvild Trøite Johnsen, og er basert på opplysninger og anbefalinger fra Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Klinikk for krisepsykologi.