Denne informasjonen er satt sammen av KPMG og publisert på deres nettside 6.april 2020. KPMG er et av verdens største revisjons- og rådgivningsselskaper med virksomhet innen revisjon, rådgivning, skatt, avgift og forretningsjus. Se også presentasjon her

Legg merke til at ordningen ikke er vedtatt og ikke godkjent av ESA. Det forventes at dette vil skje innen forholdsvis kort tid og at midlene vil bli søkbare innen utgangen av april.

Overordnet om ordningen

Ordningen vil være en søknadsbasert tilskuddsordning, og midlene som tildeles i ordningen vil være kompensasjon for tapt omsetning. Kravet til omsetningssvikt for mars er minst 20 prosent. For april og mai er kravet minst 30 prosent.

Ordningen gjelder for mars, april og mai, og utbetalingene vil skje månedlig og etterskuddsvis. Bedriftene må søke om tilskudd for én måned av gangen, og første utbetaling foretas så raskt som mulig i april og utmåles ut fra oppgitte tall for mars.

Tilskuddet vil maksimalt utgjøre 90 pst. av de uunngåelige faste kostnadene for virksomheter som er stengt ned ved statlig vedtak, og 80 pst. for andre virksomheter. Kostnadene må periodiseres etter vanlige regnskapsprinsipper.

Tilskuddet for selskaper som opplever omsetningssvikt på 30 pst. eller mer (20 pst. for mars) beregnes utfra uunngåelige faste kostnader i den måneden tilskuddet gjelder, fratrukket en egenandel, multiplisert med omsetningssvikt i prosent og multiplisert med en justeringsfaktor:

Tilskudd = Omsetningssvikt i % x (uunngåelige, faste kostnader – egenandel) x justeringsfaktor

Justeringsfaktoren er andelen av kostnadene som dekkes (90 eller 80 prosent), se nedenfor.

Justeringsfaktoren er begrunnet med at andre aktører enn staten alene bør ta en del av dugnaden.

Egenandelen settes til 0 kroner for virksomheter som har fått pålegg om å stenge og 10 000 kroner for øvrige virksomheter.

Tilskuddet vil være å anse som skattepliktig inntekt.

Hvem kan søke om tilskudd?

De som kan søke er foretak som er registrert i foretaksregisteret og enkeltpersonforetak registrert i enhetsregisteret hvis foretakets inntekt er innehavers hovedinntektskilde. Registreringen i Foretaksregisteret må ha skjedd senest 1. mars 2020.

Foretaket må være skattepliktig til Norge eller deltakerne i foretaket må være skattepliktig til Norge for selskapets inntekter. Ordningen omfatter også tilfeller der norske filialer av utenlandske selskaper er skattepliktige hit.

Det er et vilkår får å få tilskudd at foretaket har ansatte. Dette vilkåret gjelder ikke for enkeltpersonforetak og ansvarlige selskap der foretakets inntekt er innehavers eller minst en av deltagernes hovedinntekt.

Videre må foretaket i perioden det søkes tilskudd om ha hatt et stort omsetningsfall på grunn av koronaviruset og foretaket må utøve lovlig virksomhet og ikke være under konkursbehandling.

Også foretak som har som sin næringsvirksomhet å leie ut eller megle eiendom vil kunne søke om tilskudd ifølge oppdatert pressemelding fra Finansdepartementet 5. april.

Nærmere om omsetningssvikten

Reduksjonen i omsetning skal måles i prosent utfra omsetning i månedene som tilskuddordningen gjelder for i forhold til omsetningen i en normal og sammenlignbar periode.

For de fleste bedrifter vil samme måned året før være et naturlig sammenligningsgrunnlag. For bedrifter som ikke eksisterte for et år siden kan en nyere periode, for eksempel januar/februar 2020 være et utgangspunkt for beregningen av omsetningsfallet.

Finansdepartementet ser også på muligheten for å kunne justere utgangspunktet for beregningen av omsetningsfallet for foretak som har hatt betydelig vekst i omsetningen i perioden februar 2019 - februar 2020.

Hvordan reduksjonen i omsetning nærmere skal fastsettes, vil bli konkretisert i forskrift og vil fremgå tydelig i en søknadsportal.

Selskapene skal selv oppgi tall for omsetning, og det som oppgis vil bli kontrollsjekket mot ulike historiske nøkkeltall for selskapet og for selskaper innenfor samme næring i den grad det er mulig.  

Hva skal regnes som omsetning

Med omsetning skal menes inntekter fra salg av varer og tjenester. Inntekt eller avkastning fra kapital, fast eiendom eller andre finansielle eiendeler skal etter forarbeidene til forslaget som er til behandling i Stortinget ikke regnes som omsetning.

Leieinntekter og honorar- eller provisjonsinntekter fra salg av eiendom vil likevel være omsetning. Med avkastning fra fast eiendom menes realisert eller urealisert gevinst og tap ved henholdsvis salg eller verdiendring av eiendommen, ifølge oppdatert pressemelding fra Finansdepartementet 5. april.

Andre mottatte offentlige tilskudd og inntektssikring som er gitt i forbindelse med virusutbruddet skal medregnes i månedens omsetning. Slike ordninger kan omfatte blant annet støtteordninger for kultursektoren og midler som tildeles av Innovasjon Norge.

Nærmere bestemmelser om hva som skal regnes som omsetning ventes også å bli gitt i forskrift.

Nærmere om uunngåelige faste kostnader

Som uunngåelige faste kostnader regnes leie av lokale, lys og varme, vann og avløp, forsikring, leie av utstyr og transportmidler, samt netto rentekostnader Som uunngåelige kostnader regnes kostnader som ikke kan reduseres på kort sikt i takt med aktivitetsnivået. Kostnadene må kunne dokumenteres med kontrakt, avtale o.l. inngått før 1. mars. Det vurderes å sette en begrensning på utgifter til leie av lokale og til gjeldsrenter. Det vil i tilfelle bli gjort i en forskrift.

Kostnader som knytter seg til tidsbegrensede oppdrag, leveranser o.l. vil ikke medregnes som uunngåelige faste kostnader. Det gjelder for eksempel korttidsleie av utstyr i forbindelse med pågående oppdrag. Kostnader som varierer med aktivitetsnivået, for eksempel variabel komponent av husleie som avhenger av leietakers omsetning eller variable komponenter i forsikringspremie, regnes heller ikke som uunngåelige faste kostnader.

Mange virksomheter har redusert bruk av arbeidskraft betydelig, men ikke fullt ut. Dette vil typisk gjelde virksomheter med stort omsetningsbortfall (80–100 pst.) der det likevel er nødvendig med en viss bemanning. Det er vurdert som særlig krevende å la faste kostnader i form av lønnskostnader inngå som kvalifiserte kostnader i ordningen. Det vil kunne gi betydelig høyere administrative kostnader ved ordningen og forsinke saksbehandlingen der søknad behandles manuelt. I forarbeidene til ordningen heter det at Finansdepartementet vil vurdere om og eventuelt hvordan hensynet til å medregne uunngåelige lønnskostnader eventuelt kan ivaretas i modellen fra og med april 2020.

Foretak som er nedstengt ved statlig vedtak, og som etter annet lovverk er avskåret fra å permittere (f.eks. ut fra dyrevernhensyn), kan regne nødvendige utgifter etter post 5000 (lønn mv.) og 5400 (arbeidsgiveravgift) som uunngåelig fast kostnad.

Nærmere bestemmelser om hva som vil regnes som uunngåelige faste kostnader kan ventes å bli gitt i forskrift.

Beregnet kompensasjon under kr 5 000 per måned per juridisk person blir ikke utbetalt og det tas sikte på en grense for maksimal utbetaling per måned på 30 millioner kroner per foretak.

Det er i forarbeidene gitt uttrykk for at selskap som inngår i konsern reiser særlige problemstillinger. Det er i forarbeidene til ordningen annonsert at det vil bli vurdert om en maksimumsgrense for tilskudd skal gjelde samlet for konsern som foretaket inngår i.

Foretak som er unntatt fra ordningen

Selskaper som driver petroleumsutvinning og produksjon samt overføring og distribusjon av kraft ikke omfattes av ordningen. Det samme gjelder finansforetak, andre selskaper med investeringsvirksomhet som hovedformål og utenriks varetransport på sjø.

Enkelte bransjer og foretak som kan benytte seg av bransjespesifikke støtteordninger som er etablert for å avhjelpe konsekvensene av utbruddet, skal heller ikke omfattes. Dette gjelder private barnehager, luftfartsselskaper og frivillige organisasjoner.

Videre skal foretak som er heleid av stat, fylkeskommune eller kommune og hvor hoveddelen av virksomheten målt i omsetning er i konkurranse med andre skal omfattes av ordningen, men ikke foretak heleid av samme hvor hoveddelen av virksomheten målt i omsetning som ikke er i konkurranse med andre.

Administrasjon av ordningen

Skatteetaten skal være tilskuddsmyndighet, med ansvaret for forvaltning av den midlertidige tilskuddsordningen. Skatteetatens ansvar omfatter blant annet veiledning, behandling av søknader om tilskudd, vedtak, registrering av vedtak, utbetaling og tilbakebetaling av tilskudd, oppfølging og kontroll. Skattedirektoratet vil være klageinstans.

Søknad og opplysningsplikt

Fastsetting og utbetaling av tilskudd i tilskuddsordningen skal skje gjennom en mest mulig automatisert søknadsordning (søknadsportal). Søknaden skal i utgangspunktet behandles automatisk på grunnlag av opplysningene fra søker og opplysninger som innhentes fra offentlige myndigheter og andre.

Søker må ved innsending av søknaden bekrefte at attest fra revisor eller autorisert regnskapsfører på forespørsel kan fremskaffe på et senere tidspunkt. Gjennom den automatiske behandlingen vil det bli fattet vedtak om tilskuddets størrelse, eventuelt avslag på søknaden om tilskudd.

Søknader som det er grunn til at tilskuddsmyndighetene bør se nærmere på, vil tas ut til manuell behandling før det fattes vedtak. Skatteetaten kan be om ytterligere dokumentasjon, og det vil bli fastsatt i forskrift at etaten får anledning til å be om at revisor eller autorisert regnskapsfører bekrefter opplysningene. Hvorvidt dette er aktuelt under søknadsbehandlingen eller som en del av etterkontrollen synes å være uklart.

Den som søker om tilskudd skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Søkeren skal opptre aktsomt og lojalt, og skal varsle tilskuddsmyndigheten om eventuelle feil. Ved brudd på denne plikten kan det være aktuelt med administrativ sanksjon eller straff.

I forarbeidene til ordningen er det gitt uttrykk for at det er viktig for legitimiteten at det etableres gode mekanismer for kontroll, og tiltak mot misbruk og utnyttelse av ordningen. Skatteetaten har kompetanse og systemer for risikobasert kontroll og kan blant annet gjøre kryssjekker mot historisk informasjon og andre opplysninger om foretaket.

For søkere som selv ser at de har behov for å korrigere grunnlaget for tilskuddet, legges det opp til endringsadgang i ettertid. Dersom Skatteetaten oppdager at det utbetalte tilskuddet ble gitt på feil grunnlag, vil dette følges opp med endringsvedtak. Det vil være grunnlag for å kreve tilbakebetaling av for mye utbetalt tilskudd krone for krone med renter og renters rente.

Revisor og etterkontroll

I forarbeidene forslaget om tilskuddsordningen legges opp til at Skatteetaten skal utføre etterkontroll og innhente opplysninger for å verifisere de opplysningene som ble gitt på søknadstidspunktet. Det er videre lagt opp til at opplysningene under kontrollen skal bekreftes av revisor eller autorisert regnskapsfører.

Etterkontroll og avgivelse av erklæringer knyttet til dette er en del av revisors primære arbeids- og kompetanseområde. Det tilrettelegges i disse dager for effektiv gjennomføring av slik etterkontroll, med tilrettelegging av verktøy og spesialsydde maler.

Viser det seg at opplysningene ikke stemmer, vil Skatteetaten ha grunnlag for å endre den tidligere tilskuddsberegningen og kreve tilbakebetaling av for mye utbetalt tilskudd krone for krone med renter og renters rente.

Skatteetaten vil også ha anledning til å utføre stedlig kontroll, såkalt bokettersyn hos tilskuddsmottaker, tilsvarende de kontrollene som etaten ellers utfører på skatte- og avgiftsområdet.

Generelt gjelder at skatteforvaltningslovens regler vil gjelde for tilskuddsordningen så langt de passer.

Veien videre

Forslaget til kompensasjon for tapt omsetning skal behandles i Stortinget på tirsdag 7. april 2020. Før forslaget er vedtatt må det gjennomføres også en behandling nummer to i Stortinget. Denne forventes umiddelbart over påske. I tillegg kommer at ordningen også må godkjennes av ESA da tilskudd anses som statsstøtte. Også her må man formentlig kunne regne med svært rask behandling.

Før ikrafttredelse må også forskrifter på plass. Her kan det forventes en betydelig arbeidsinnsats fra Finansdepartementets side gjennom påsken. I den forbindelse kan det ikke utelukkes at det blir foretatt justeringer i ordningen utover de avklaringer som er annonsert.

Mye skal altså fortsatt på plass før den digitale søknadsportalen kan åpnes som forventet den 17. april.

For aktuelle søkere er det allerede nå viktig å gjøre følgende:

Klargjøre sammenligning av kvalifiserende omsetning for mars 2019 og 2020, herunder vurdere om omsetningen er korrekt presentert og periodisert regnskapsmessig basert på de respektive månedsregnskapene
Ta stilling til hva som er uunngåelige faste kostnader for mars 2020, herunder kontrollere at kostnadene er korrekt presentert og periodisert regnskapsmessig

På litt lenger sikt kan det fra myndighetenes side bli aktuelt både med forlengelse og justeringer med sikte å forsterke insentivene for å få opp aktiviteten i næringslivet.