Som kommune har vi ansvar for å sikre at alle planer:
- følger plan- og bygningsloven
- bidrar til bærekraftig utvikling
Plansystemet er ett av de viktigste styringsverkøyene vi har i en kommune. Planene våre sier hvilke mål vi har og hvordan vi skal nå målene, og gjelder både politikkere, ansatte i kommunen og deg som driver næring eller er innbygger her.
Hvordan kan du påvirke?
Planer sier noe om hvilket samfunn vi vil ha nå og i fremtiden. Siden fremtiden til kommunen er fremtiden din, er det viktig for oss å høre hva du mener. Hver gang vi jobber med en ny plan, inviterer vi deg til å komme med innspill og si hva som er viktig for deg. Du kan komme med innspill i to runder i planarbeidet: Når planarbeidet starter (ved varsel om oppstart) og når forslaget er utarbeidet (ved offentlig ettersyn). I begge rundene får naboer, grunneiere og relevante offentlige organer varsel om planarbeidet. Vi legger ut varsler på vår hjemmesides første side.
Under planportal kan du se om det er varslet oppstart, eller om det er noen forslag ute på høring (offentlig ettersyn) nå.
Reguleringsplaner i Kåfjord
Om reguleringsplaner
En reguleringsplan er en mer detaljert plan enn kommuneplan og kommunedelplan. En reguleringsplan er et detaljert kart med regler for bruk, vern og utforming av et fysisk område. Det finnes to typer reguleringsplaner, områdereguleringsplan og detaljreguleringsplan. Både private og offentlige aktører kan utarbeide en reguleringsplan, men alle reguleringsplaner må innom kommunestyret for endelig godkjenning. Planene kan gjelde for større og mindre områder, og skal alltid følge målene i de overordna planene som gjelder for området - kommuneplanen, eller eventuelle kommunedelplaner eller områdeplaner.
En reguleringsplan består av et detaljert arealplankart, reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse. Reguleringsplaner fastlegger hvordan områder skal brukes framover i tid. Reguleringsbestemmelser brukes for å fastlegge forhold som ikke framgår av plankartet. Planbeskrivelsen kan gjøre rede for planens formål, planens positive og negative virkninger for miljø og samfunn og hvilke alternativer som har vært vurdert.
Når skal det utarbeides en reguleringsplan?
1. Det skal alltid foreligge reguleringsplan før det gis tillatelser til større bygge- og anleggsarbeider.
2. Når kommunen i arealdelen til kommuneplan (og kommunedelplan) har fastlagt at det skal lages reguleringsplan før byggetiltak.
3. Der kommunen i planstrategien har fastlagt at det skal lages reguleringsplan
4. Når kommunen finner behov for det.
Med kartverket kommunekart.com får du god oversikt over de planene som finnes for arealer i Kåfjord.
Her finner du oversikt vedtatte reguleringsplaner. Klikk på lenkene for å se detaljene:
Kåfjords kommuneplan
Denne er todelt og består av en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen handler om fremtiden til kommunen og skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier. Arealdelen er et kart, som viser hvor vi skal drive med hva i kommunen. Hvor skal vi bo? Hvor skal vi drive næring? Hvor skal vi ha urørt natur? Og så videre. En kommunedelplan er en overordnet plan for et areal eller et tema. Kommunedelplanene er juridisk bindende og kan bare bli utarbeidet av det offentlige.
Trykk her for å se samfunnsdelen for Kåfjord 2015-2027 Denne er Vedtatt i Kommunestyre 04. september 2015 sak 46/15.
Trykk her for å se arealdelens beskrivelse
Trykk her for å se arealdelens bestemmelser
Trykk her for å se arealdelens ROS-analyse
Trykk her for å se arealdelens plankart
Kåfjord kommunes planstrategi
En planstrategi sier hvilke planer vi må få på plass eller revidere for å oppnå ønsket utvikling i kommunen de neste fire årene. Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men en drøfting av utviklingstrekk og utfordringer og skal fungere som en veileder for kommunen. Drøftingen skal lede frem til hvilke planbehov kommunen har, for så å legge til rette for ønsket utvikling. Den setter et fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig.
Planstrategien er et politisk strategidokument som er retningsgivende for kommunens planlegging. Planstrategien har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere og det finnes heller ikke innsigelsesrett til planstrategien.
Interkommunal kystsoneplan for Lyngenfjorden 2015
Storfjord, Kåfjord og Lyngen kommune har utarbeidet en felles kystsoneplan for Lyngenfjorden. Erkjennelsen av at fjordsystemet er en ressurs som befolkningen i fellesskap skal forvalte, gir innsikt i at inngrep vil kunne ha konsekvenser også for nabokommunene.
Dette gjelder særlig lokalisering av nye akvakulturområder. Lyngen og Gaivouna/Kåfjord kommune har tidligere utarbeidet kystsoneplaner for sine områder. Disse er imidlertid av gammel dato og det er behov for å rullere planene.
Kystsoneplanen vil sikre forutsigbarhet og skaper rom for utvikling med hensyn på regionens særegne kultur og historie. Planens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal, hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser.
Notat - Befolknings- og næringsutvikling i Kåfjord 2019 - nedlastbart
Kåfjord kommunes visjon:
”Å være et livskraftig og levende lokalsamfunn for alle innbyggere. Det skal dermed legges til rette for variert og attraktivt næringsliv, samt et godt livsløp for hele befolkningen som bygger videre på vår egen kultur og tradisjoner.”
I visjonen vil utviklingstrekk knyttet til befolkningsutviklingen, antall og sammensetning, og nærings- og arbeidsplassutvikling, og sysselsetting være viktige vurderingstema. Mange andre kommuner har i sitt arbeid med utviklingen av sitt lokalsamfunn forankret sitt utviklingsarbeid i utfordringer knyttet til de samme tema.
I en tid i Norge hvor økningen i folketallet har vært historisk høy opplever Kåfjord befolkningsnedgang. Det er en negativ fødselsbalanse og det flytter flere ut fra Kåfjord enn det flytter inn.
Flyttebalansen har vært hjulpet til det positive av asylmottak, men når dette er avviklet er tallene igjen røde. Det er vanlig i Norge at flyttemønstre henger nøye sammen med utviklingen i antallet arbeidsplasser.
Kåfjord kommune er midt i eldrebølgen. Gjennomsnittsalderen er høy sammenliknet med andre kommuner, og som andre steder er man bekymret for hvem som skal sørge for de eldre med skattepenger og omsorg. Den yrkesaktive andelen blir stadig lavere og det blir flere eldre. Dette preger store deler av distrikts-Norge.
Utdanningsnivået i Kåfjord er lavt, men gradvis stigende. Utdanning og lønn henger sammen, og Kåfjordingene har tilsvarende lav gjennomsnittsinntekt. Gjeldsnivået henger gjerne også sammen med inntektsnivået, og for Kåfjord er gjeldsnivået naturlig lavt.
Kulturlivet er rikt og preget av sterke institusjoner og lange tradisjoner. Aktivitetsnivå på festivalfronten er høyt, med urfolksfestivalen Riddu Riđđu som har fire heltidsansatte, fiskefestival ved fjorden og isfiskekonkurranse på fjellet. Husflidstradisjonene står sterkt med flere lag og egen rokkefestival. Her er fem idrettslag og aktivt friluftsliv organisert gjennom stor frivillighet i Nord-Troms friluftsråd.
Næringslivet i Kåfjord opplever i liten grad nyetablering i de tradisjonelle næringene som jordbruk og fiske, og antall aktive gårdsbruk er nedadgående. Det er likevel mangel på dyrka mark i enkelte områder og flere ønsker de kunne drive større. Fiskeriene svinger med forekomsten og det er nå ni-ti båter som deltar på vinterfisket i Finnmark. Fiskemottakene i Djupvik og Manndalen drives med små marginer og med offentlig driftsstøtte.
Det har vært god vekst innen bygg og anlegg – godt hjulpet av de store offentlig finansierte utbyggingsprosjektene i kommunen med tuneller, skredforebygging, veier og helsetun. Det er stadig nye etableringer av virksomheter og gledelige tilskudd innenfor kompetansearbeidsplasser.
Alle disse statistikkene og analysene leder frem til noen spørsmål som må besvares for å stake ut veien videre:
- Hva skal til for at folk skal velge å bosette seg i Kåfjord?
- Hva skal til for å skape attraktive tilbud for besøkende?
- Hvorfor skal bedrifter etablere seg i Kåfjord og hva skal til for å skape flere kompetansearbeidsplasser?
