I statsråd den 21. juni 1929 ble Lyngen herred og sogn beslutta delt i tre sjølstendige enheter. Fylkesmannen i Troms ble samtidig bemyndiga til å bestemme når delinga skulle tre i kraft. Datoen for denne ble satt til 1. juli året etter.
Departementet hadde bestemt at det skulle foretas nye valg av herredstyrer i alle de tre nye herredene i motsetning til det som hadde vært vanlig ved tidligere herredsdelinger - nemlig suppleringsvalg.
Det var også bestemt at det skulle være 20 representaner i Kåfjord herredsstyre. Og av hensyn til alt som skulle ordnes før delinga trådte i kraft hadde departementet påbudt at valga skulle holdes snarest mulig.
Valgstyret for Kåfjord - som etter departementets bestemmelse skulle bestå av de 10 herredsstyrerepresentantene i Lyngen herredsstyre som var hjemmehørende i Kåfjord (valgt etter omvalget den 26. februar s.å.) - bestemte at valget skulle holdes den 10. september. Anton D. Meedby ble valgt til formann i valgstyret, med Peder Soleng, Olderdalen som nestformann.
Det ser ut til å ha vært bare 3 valglister ved der første valget til Kåfjord herredsstyre. Ved det siste valget til felleskommunens styre året før (og ved omvalget i februar - 29) ble det stilt to valglister for Østre Lyngen, som denne sida av herredet ble kalt - Østre Lyngen Arbeiderparti, og Østre Lyngen upolitiske liste.
De 3 valglistene ved valget den 10. september var lista for Ytre Kåfjord Arbeiderparti, som omfatta strekninga f.o.m. Trollvik t.o.m. Djupvik pluss Skardalen og Manndalen, Ytre Kåfjord upolitiske liste, som omfatta samme strekning og områder, og endelig Indre Kåfjord småbruker- og fiskerliste. Den siste henta sine kandidater f.o.m. Skardalen og Langnes og innover til og med Kåfjorddalen.
Sammenligner man resultata fra de to valga, merker man seg resultatet for Indre-Kåfjord, der flere helt nye navn trer fram etter det siste valget. En del av forklaringa er sjølsagt at det ved det siste valget var mange flere kandidater fra bygda å forholde seg til enn ved valget til felles - Lyngen styre. Men mange synes åpenbart å ha endra mening fra det ene valget til det andre m.h.t. personsammensetninga. Dette gjelder for såvidt hele herredet.
Som man ser av faksimilen av valgresultatet den 10. september, fikk Arbeiderpartiet to tredjedeler av representantene - antakelig 14. Likevel ble en som ikke offisielt var betegna som sosialist valgt inn i formannskapet, og like etter til herredets viseordfører. Det var fisker og småbruker Lars Nyvoll, Birtavarre. Personlig dyktighet veide tydeligvis mer enn partitilhørighet. Han var valgt inn i herredsstyret med tredje største stemmetall, på Indre Kåfjord småbruker og fiskerliste.
Under samtaler om disse spørsmåla med hans samtidige fisker- og arbeidskamerater er det overfor forfatteren gitt uttrykk for at L. Nyvolls politiske overbevisning var tufta på arbeiderbevegelsens ideer. Rolf Bjørn, som ble valgt inn i det første herredsstyret, hevder at Nyvoll faktisk kunne blitt Kåfjords første ordfører dersom han hadde sagt seg villig til å ta på seg vervet. Personlige årsaker - først og fremst at han som fisker simpelthen ikke hadde råd til å binde seg til den enorme oppgaven som lå i ordførervervet, var avgjørende for ham. Familiens ve og vel måtte gå foran.
Det konstituerende møtet ble holdt på Lyngseidet, torsdag 19. september - på samme dag som Lyngen holdt sitt. Valgloven tillot den gang at ordføreren kunne velges blant representantene utenom formannskapet, og funksjonstida var 4 år.
Etter innføringa av ny kommunelov, som trådte i kraft den 1. juli 1955, var dette ikke lenger tilltatt. Ordføreren måtte etter denne velges blant formannskapets medlemmer, og funksjonstida ble 2 år.
Kåfjord første ordfører ble av ukjente årsaker ikke medlem av formannskapskollegiet på 5 mann. Anton Danielsen Meedby ble imidlertid enstemmig valgt til ordfører.
Større bilde av Meedby - Større bilde av Nyvoll
Bildet av Kåfjords første ordfører, Anton D. Meedby. Henger i kommunestyresalen på rådhuset i Olderdalen.
En mulig årsak til at Meedby ikke ble medlem av formannskapet kan ha vært at man ønska å styrke formannskapet med ett medlem. Samtidig ble den geofrafiske spredninga blant formennene bedre. Man sto jo overfor en enorm kommunalpolitisk og - administrativ oppgave som bl.a. krevde all den samarbeidsviljen og lokalkunnskapen som kunne oppdrives.
Det var også uhyre viktig å ha nøkkelpersoner i så mange bygder som mulig på den tida. Disse kunne bidra med nødvendige førstehåndsopplysninger til sakene og beslutningsprosessene. På den andre sida kunne de gi informasjon tilbake til befolkninga i sine respektive bygdelag. Formannskaps- og herredsstyremedlemmene var på sitt vis i realiteten de eneste informasjons- og kommunikasjonskildene som folk på den tida hadde i Kåfjord. Avisene var der, riktignok. Men svært få hadde råd til å holde en.
Det må også tas med at Kåfjord herreds administrasjone i realiteten ble liggende i en ende av herredet (var dette klart allerede før konstitueringa?), og sjøen var for den alt-overveiende del av befolkninga den eneste framkomstvegen dit.
Valg av ordfører og viseordfører skjedde som nevnt enstemmig. Om det var tilfelle også når det gjelder medlemmene til formannskapet, finnes det dessverre ikke noe sikkert holdepunkt for. Men hvorfor skal vi ikke gå ut fra at også disse valga var enstemmige?
Formannskapet besto av Lars Nyvoll, Birtavarre, Edv. Eriksen, Hammervik, Djupvik, Johan Rismoen, Olderdalen, Hans Løkvold, Manndalen og Ole Ballovarre, Kåfjorddalen. Varamannsrekka besto av Valdemar Berg, Djupvik, Peder M. Olsen, Olderdalen, Rasmus Karlsen, Manndalen og Rolf Bjørn, Birtavarre.
Ordføreren og viseordføreren ble valgt til å representere Kåfjord i takstnemnda i anledning av kommunedelinga. Det nye Kåfjord herredsstyre holdt sitt første møte på egen jord tirsdag 19. november 1929 i skolehuset i Olderdalen. 18 av de 20 representantene møtte, inklusive 3 vararepresentanter.
Kilde: KÅFJORD - mennesker, administrasjon og politikk (1990/1991)
av Torleif Lyngstad
