Det har vært et meget spesielt år for oss alle. Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trudd at mitt første år som ordfører skulle innebære å håndtere en pandemi. Ja, man bør ha beredskapsplaner for slikt, men denne pandemien hadde nok ikke mange spådd på forhånd. Ei heller ikke at den skulle ha så stor innvirkning på våre liv.

Hittil har vi vært heldige for at vår kommune ikke har fått noen smittetilfeller. I hvert fall ikke som vi vet om. Det kan nok bero på mye flaks og tilfeldigheter, men det er uansett på sin plass å rose smitteverninnsatsen. Her vil jeg spesielt trekke fram vår renholdstjeneste i Kåfjord kommune. De har stått på i første linje for å ivareta smittevernvask i våre kommunale etater og avdelinger. Det er en tjeneste som ikke fremhever seg selv på noen måte. Uten dette gode og viktige arbeidet, så hadde øvrige kommunalt ansatte ikke kunnet gjøre den jobben som de er satt til å utføre.

Ros vil jeg også gi til vår helse- og oppvekstsektor, privatskolen, driftsavdeling, vår beredskapsledelse og øvrige kommunalt ansatte. Dere utfører et arbeid som er viktig for at vårt lille lokalsamfunn skal fungere best mulig, på tross av at vi har restriksjoner for å ivareta smittevernhensyn. Tusen takk til dere alle, og tusen takk til øvrige innbyggere i Kåfjord. Dere er også med på dugnaden for å forhindre smitte.

Jeg treffer mange nye mennesker i jobben som ordfører. Det er alltid hyggelig! Og selv om vi ikke kan hilse slik vi ønsker, med et godt håndtrykk og kanskje en klem, så utvider det min horisont til verden rundt meg. Det å bli kjent med nye mennesker har jeg etter hvert satt større og større pris på. Spesielt når jeg får hilse på mennesker som har brukt mye av sitt liv til å hjelpe andre. Derfor var det kjempeartig og koselig å få dele ut årets frivillighetspris i Kåfjord til Anny Hansen fra Kåfjorddalen. En flott og sprek dame som har stått på i mange år med å hjelpe andre, uten tanke på å fremheve seg selv. Da er det fint at andre ser den jobben som blir gjort og nominerer verdige vinnere.

Når det nærmer seg jul hvert år så er det ikke til å unngå, også for meg, at tankene rundt tap av personer man hadde nær melder seg. Og slik er det helt sikkert for mange av dere. Spesielt julehøytiden, er en høytid hvor vi alle samles. Vi skal være i lag og nyte godt selskap, fridager og god mat. Julehøytiden kan nok derfor være vanskelig for noen. Det kan være den første jula uten en livslang partner, eller uten en mor eller far. Og slik vil det være, også jula etter det og jula etter det igjen!

Men det sies at tiden leger alle sår, og det ligger helt sikkert noe i det. Kanskje ikke for alle, men for de fleste tror jeg det blir mindre vondt. Tiden vil for det meste ta bort det som er vondt og sårt, og finne frem gode minner og det som er fint. På den måten så klarer vi etter hvert, og med hjelp av personer som er nær, å takle hverdagen og framtiden uten den eller de vi savner!

Det er viktig å huske på at det er normalt å tidvis kjenne på tristhet, nedstemthet og sorg. Tiden for å være glad og oppstemt vil komme, og den kommer som oftest alltid tilbake. Slik er det også for meg! Søk uansett hjelp og støtte fra de rundt deg hvis ting ikke blir bedre. Det er viktig å søke hjelp tidlig!

Til slutt vil jeg oppfordre dere alle til å vise omtanke og omsorg for hverandre. Det er aldri feil med noen vennlige ord. Det kan gjøre en stor forskjell.

Jeg ønsker dere alle en fin julehøytid og et riktig godt nytt år!
Buorit juovllat ja buorre ođđa jahki!

 

Bernt Eirik Isaksen Lyngstad
Sátnejođiheaddji/Ordfører