Kvener er folk av kvensk/finsk ætt i Nord-Norge. Opprinnelig er kvener et gammelt folkenavn som er kjent allerede fra Ottars beretning som ble nedtegnet ved hoffet til kong Alfred av Wessex på slutten av 800-tallet. På norrønt ble formen kvenir eller kvænir brukt, mens de ble omtalt som cwenas på gammelengelsk hos kong Alfred.

Betegnelsen «kvener» er etablert som en offisiell gruppebetegnelse som brukes i forskningsmiljøer og av norske myndigheter og minoritetspolitiske organisasjoner. Gruppenavnet «kvener» er også i utstrakt bruk i lokalmiljøene og blant personer som selv tilhører gruppa. Men en del av dem som definisjonen omfatter, ønsker ikke å kalle seg for «kvener» fordi de oppfatter betegnelsen som nedlatende. De ønsker å bli omtalt som norskfinner, finskættede, eller etterkommere av finske innvandrere.

Kvener/norskfinner er offisielt anerkjent som nasjonal minoritet i henhold til Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter. Kvenfolkets dag markeres 16. mars. 

I 2005 ble kvensk språk offisielt anerkjent som nasjonalt minoritetsspråk. Lov om språk (språklova) trådte i kraft i 2022. Her sies det i §6: Kvensk, romani og romanes er nasjonale minoritetsspråk i Noreg. Som språklege og kulturelle uttrykk er kvensk, romani og romanes likeverdige med norsk. Det er språkene som er verna gjennom språklova, og gir ingen konkrete rettigheter til enkeltpersoner.

kvener – Store norske leksikon

kilde: SNL

Tre stammers møte er et geografisk og kulturelt begrep som betegner området i Nord-Norge hvor nordmenn, samer og kvener tradisjonelt har levd side om side. Dette møtepunktet finner vi hovedsakelig i Troms og Finnmark, og det har over tid utviklet seg til å bli et symbol på etnisk og kulturelt mangfold i regionen.

Publisert av Svein Arild Soleng