Stress betyr påkjenning eller belastning. Stressresponssystemet er blitt til gjennom evolusjonen, der mennesket skal være skjerpet og på vakt, og håndtere farlige situasjoner som oppstår gjennom å kjempe mot denne faren, eller flykte fra denne.

Illustrert kan du tenke deg hvordan urmennesket på savannen i Afrika levde side om side med farlige rovdyr.

Når du står foran en slik fare, så forbereder kroppen seg på å flykte eller kjempe. Musklene settes i helspenn, altså øker pulsen og blodtrykket for å sikre musklene nok surstoff og energi. Fordøyelsen og immunforsvaret nedprioriteres, slik at blodsirkulasjonen til muskulatur og hjernen blir prioritert. Det er ikke nå du legger deg ned for å sove, adrenalinet holder deg våken.

I vår del av verden vil vi som hovedregel ikke stå foran slike livstruende farer i vår vanlige hverdag. Vi har likevel bare én type stressrespons i kroppen, så når vi opplever andre former for stress, så vil vi aktivere samme system.

Stress kan være så mangt. Stress kan være at du skal opp til eksamen, det kan være travelt på arbeid eller dårlig arbeidsmiljø. Det kan være livet i en travel hverdag der man har en forventning om at alt skal være på plass. Det kan være bekymringer for egen eller andres helse. Det kan være bekymringer for økonomi og sosialt utenforskap. Stress kan skyldes mangel på arbeid, eller uavklarte sosiale forhold.

Stress kan være bra, nettopp når du trenger å være ekstra skjerpet.

Men stress som ikke gir seg, vil skape symptomer, og på sikt vil stress gi sykdom.

Pågående stress vil som nevnt over aktivere den samme stressresponsen. Musklene er anspente, du får dårligere fordøyelse og er mer uvel, vondt i magen, du blir lettere syk og du sover dårlig. Pågår stresset over tid, vil musklene bli såre, de utvikler en lavgradig betennelse, er vonde å bruke. Stress er energikrevende og stress over tid gjør det trett, sliten, utmattet.

Langvarig stress er dessverre også en større risikofaktor for en rekke sykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag, irritabel tarm, overvekt og diabetes, infeksjoner, kreft, hodepine og migrene, samt angst og depresjon.

Hva motvirker stress?

Stress skaper utskillelse av stresshormoner, men heldigvis har kroppen også hormoner og signalstoffer som gir motsatt effekt. Som roer pulsen og blodtrykket, som reduserer smerter og angst, som øker konsentrasjonen og som også gjør deg glad og tilfreds.

Hvordan kan man så aktivere disse?

Hverdagsglede er fem grep i hverdagen, som alle utløser disse positive stoffene i kroppen, og på den måten direkte motvirker pågående stressrespons. De fem grepene som nevnes her bygges på omfattende forskningslitteratur og er universelle.

Det vil si de vil fungere for alle, uansett alder, kjønn, bakgrunn og kultur.

Her kan du se en kort video som omhandler de fem grepene.

Grep 1: Vær oppmerksom

Forskning viser at å være oppmerksom bedrer immunforsvaret vårt. Økt oppmerksomhet gir også økt glede. Rett å slett å «være i nuet». Det betyr ikke at du skal leve i nuet hele tiden, men forsøk å ta inn over deg øyeblikkene du kommer over. Alt fra hva sansene gir deg om du er utendørs i skogen, eller tar en kopp kaffe med en venn.

La deg oppsluke av en aktivitet og være til stedet i det du gjør, fullt og helt.

Legg merke til hva du tenker og føler her og nå, hva du hører. Vær nysgjerrig.

Å være oppmerksom og til stedet i nuet kan redusere stress og forebygge depresjon. Samlet vil dette øke livskvaliteten.

Grep 2: Vær aktiv

Fysisk aktivitet gir økt livskvalitet for alle, uansett alder. Aktiviteten vil utløse endorfiner som øker velvære og reduserer stress.

Det betyr ikke at alle må løpe til fjells eller trene på treningsstudio. Hvorfor ikke ha kappløp med åtteåringen, eller danse med toåringen? Hvordan tror du du føler deg rett etterpå? Der og da vil du smile. Bruk grep 1, kjenn etter at her og nå var øyeblikket lystbetont. Dette øyeblikket husker du og gir deg noe å smile for når dagen er omme.

Regelmessig fysisk aktivitet vil redusere stress, gi bedre hukommelse og læring, bedre søvnkvalitet og gir færre psykiske plager. Fysisk aktivitet vil gi økt mestring, vitalitet og overskudd. Gjør noe akkurat du liker, vær i bevegelse.

Grep 3: Fortsett å lære

Læring endrer hjernen! Hver gang du lærer noe nytt, dannes nye koblinger. Nye spor kan bryte andre vaner og mønstre. Ny kunnskap gir nye muligheter.

Læring styrker selvtillit, bidrar til mer sosial samhandling med andre og et mer aktivt liv.

Det betyr ikke at man må utdanne seg til noe nytt, men lær en ny oppskrift, eller bare bruk google og start med «visste du at...». Det er ingen krav til hvor mye man må lære for at det funker, men at man lærer noe.

Du kan feks prøve nye ting, ta opp en hobby eller en interesse, sett deg et mål du ønsker å oppnå eller meld deg på et kurs.

Grep 4: Knytt bånd

Mennesker er flokkdyr. Vi trenger alle å «ha noen». Er man alene, oppsøk sosiale hendelser, oppsøk andre med felles hobby eller interesser. Skaff deg et kjæledyr.

Hold kontakt med menneskene rundt deg, si hei til naboer, engasjer deg i lokalmiljøet eller rundt hobbyer.

Sosiale relasjoner er bra, nærhet er bedre. Direkte fysisk nærhet som hudkontakt er sterk utskiller av positive hormoner. Hormoner som endorfiner vil direkte motvirke stress med å roe ned puls, pust og styrker immunforsvaret. Endorfiner vil direkte redusere smerter, angst og ubehag. Endorfiner gir oppstemthet og eufori.

Er det noen grunn til at du og partner sitter i hver sin ende av sofaen?

Hvorfor ikke ta på partneren din når du likevel går forbi? Vi mennesker trenger alle den lille bekreftelsen et slikt øyeblikk gir.

Grep 5: Gi

Livskvaliteten blir høyere når du har en følelse av mening og bidrar til samfunnet. Når man gir, aktiverer du områder i hjernen som er ansvarlig for lykke, belønning og velvære. Når man flytter oppmerksomheten bort fra seg selv kan det redusere negative tanker og stress.

Få barna med å bidra i husholdningen. La de få ansvar for å dekke på bordet, bidra til matlagingen. Gjør noe for en venn, eller gi fremmede en hjelpende hånd.

Glem heller ikke å gi noe til deg selv.

Når tid var sist du gjorde noe for din del? Som ikke var for familiehjulene eller arbeidsgiver? Glem aldri å lade deg selv i hverdagen.

 

Her kan du lese generelt mer om grepene for økt hverdagsglede.

Økt hverdagsglede øker livskvaliteten. Økt livskvalitet gir bedre helse.

 

Med vennlig hilsen

Anita Monsen Pedersen                                                                                        
Kommuneoverlege i Kåfjord kommune