Lihkku beivviin! Gratulerer med dagen!
Jeg synes det er fint og viktig at vi har en samisk nasjonaldag som vi kan bruke til å feire og markere vår sjøsamiske kultur og identitet her i Kåfjord. Det er mye å feire, og det er mye å være takknemlig for.
Det er viktig at vi alle av og til stoppe opp for å feire det vi har oppnådd, og feire de kampene som er vunnet. Vi må huske å være glade for alle de små og store seirene vi har hatt. Det vil gi oss motivasjon til å stå på i framtidige, nødvendige kamper.
Det har dog ikke vært noen lette kamper som har vært tatt gjennom de tre siste tiår, men det har vært nødvendig for at vi i dag med stolthet kan fortsette vårt arbeid med å synliggjøre og fremme vårt sjøsamiske opphav.
Vi er ikke i mål, det gjenstår enda mye arbeid som er krevende, og som vil ta tid. Spesielt arbeidet for å ta vare på, og utvikle det samiske språket. Men vi kan ikke gi opp. Vi har en forpliktelse overfor generasjonene før oss, til å bringe vår sjøsamiske kultur og identitet videre som en naturlig del av Kåfjordsamfunnet også i framtiden. Derfor må vårt fokus rettes framover og mindre bakover.
I Kåfjord så er det mange enkeltpersoner, lag, foreninger og institusjoner som har bidratt over mange år for å synliggjøre og fremme den her delen av vår kultur og identitet. Arbeidet som gjøres i barnehagene og i skoleverket er veldig godt og spesielt viktig. Det må vi alle være stolte og takknemlige for.
Resultatet av det her arbeidet har medført at Kåfjord i dag er et mer kulturelt mangfoldig samfunn, enn det vi var for flere tiår siden. De siste årene har også vår kvenske kulturarv blitt mer synlig. Det er fint å oppleve.
I 2023 fikk vi presentert den endelige rapporten om konsekvensene av fornorskningen av blant annet samer og kvener. Om hvordan fornorskningen førte til tap av viktige identitets- og kulturbærere, som blant annet språk, kulturarv og næringsgrunnlag. Det er også noe som vi har erfart her i Kåfjord blant den sjøsamiske og kvenske befolkningen.
Det er viktig at vi setter de her konsekvensene og etterdønningene på dagsorden. Vi må alle ta det på alvor, spesielt må det tas på alvor blant de bevilgende myndigheter.
Kåfjord kommunestyre ga i oktober 2023 et høringsinnspill til Sametinget på den her rapporten. Det samme høringsinnspillet vil bli gitt til Stortinget som skal behandle rapporten i løpet av 2024.
Kommunestyret trakk fram tre tiltak som er viktige for Kåfjordsamfunnet. Det ene går på kunnskap og formidling, hvor kommunestyret blant annet mener at det er et mål at alle elever i Kåfjordskolen skal få opplæring i samisk og kvensk. Samtidig skal kulturforståelsen styrkes.
Det andre tiltaket viser til kommisjonens forslag om et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett. Her mener kommunestyret at et sånt kompetansesenter bør legges til kystsamiske områder der fornorskningen har vært sterkest.
Kommunestyret mener at Kåfjord kommune vil være en god plassering for et nasjonalt kompetansesenter med sin tydelige samiske profil, og et sterkt kvensk miljø. Jeg som ordfører mener at det er naturlig at Kåfjord kan legge til rette for et nasjonalt kompetansemiljø i allerede eksisterende institusjoner som vi har i vår kommune, gjennom blant annet Riddu Riđđu og Senter for nordlige folk. Det på bakgrunn av at vi allerede har god erfaring med forsoningsarbeid i over 30 år.
Det tredje tiltaket går på forebygging av konflikter. Kåfjord kommunestyre mener at det er særdeles viktig at NOU 2008:5 "Retten til fiske i havet utenfor Finnmark", følges opp og iverksettes så snart som mulig. Den sjøsamiske befolkningen må kreve sine rettigheter til land og vann, og grunnlaget for sin næringsutøvelse på lik linje med det reindriften har i dag. For, når det er oppsummert, er tap og forsoning her ensbetydende med at kyst- og fjordbefolkningen må kunne ta tilbake sitt næringsgrunnlag, språk og sin kultur, som gjennom fornorskningen har blitt en tapt rettighet.
Til slutt sier kommunestyret at det er viktig å påpeke at fornorskningsprosessen var helhetlig og komplett, og derfor må forsoningsprosessen også være helhetlig og komplett.
De her og flere andre tiltak, er viktig for at vi skal evne å ta tilbake språket, kulturen og samtidig styrke vår identitet i enda større grad. Det vil være et viktig arbeide for alle parter skal vi sammen nå våre felles mål.
Som vi ser så er det fortsatt mye arbeid og kamper som gjenstår, men vi må ikke glømme all den gode jobben som er gjort og resultatene som er skapt. Det skal vi feire i dag, og ved fremtidige anledninger.
Til slutt vil jeg si at jeg som ordfører er veldig stolt over å representere en så flott kommune som tar på alvor at vi er et samfunn tuftet på tre stammers møte. Det handler om opphav og tilhørighet gjennom mange generasjoner.
Så igjen, gratulerer med dagen. Jeg ser fram til resten av feiringen i dag.
Kjære alle sammen - Gratulerer med dagen!
Ráhkis buohkat – Lihkku bevviin!
Mu mielas lea buorre ja deahalaš ahte mis lea sámi albmotbeiivi dahje našunalbeaivi ahte sáhtit ávvudit ja bidjat fuomašumi min mearrasámi kultuvrii ja identitehtii Gáivuonas. Lea ollu ávvudit ja lea ollu leahkit giitevaš ovddas.
Lea deahalaš ahte mii buohkat bissanastit ahe ávvudit dat maid mii leat olahan, ja maid ávvudit daid vuoiton riidut. Fertet muitit leat illolaččat daid smavvá ja stuorra vuoitut mis leat leamaš. Addá minsidii movta – motivašuvnna rahčat boahtevaš rahčamušaid.
Eai leat geahpes riiddut maid leat riidaduvvon daid 30 maŋemus jagi, muhto lea dárbbalaš leamaš nu ahte mii otne ge čeavlavuođain sáhttit albmolaččat ovddastit min mearrasámi čeardda.
Mii eat leat mihtomeari ollen, ollu losses bargu ii leat vel dahkon ja lea ádjas. Erenoamaš bargu vára váldit ja ovdanit sámi giela. Mii eat sáhte vuollanit. Miii leat gahtegeahtton min ovddes buolvvaide fivridit viidaseapput lunddulaš oassi Gáivuonbirasa boahtevaš áigái. Min beroštupmu berre leat ovddasguovllui ja unnit vásan áigái.
Gáivuonas leat eaŋkelolbmot, servvit ja institušuovnnat oasalastan bargui jagiid čada ahte oidnosii ja oadanit dan oassi min kulturvrra ja duogaša. Bargu maid dahhko mánáidgárddiin ja skuvllain lea erenoamaš buorre ja deahálaš. Buot dat berret mii čeavlastuovvat ja leahkit giitevaš ovddas.
Dan barggu boađus lea mielddisbuktan ahte Gáivuotna otne lea eanet maŋggakultuvralaš biras go maŋgga logijagi ovdal. Maŋemus jagiid lea min kvæna kultuvraárbi boatan eanet oidnosii. Lea hávski dan oidnit.
2023 mii oččoimet lohpalaš rápporta dáruidduhttima bohtosiid ee samiid ja kvænaid vuostái. Govt dáruiduhttin mielddisbuvtii ahte láhppuimet dehálaš identiteahta- ja kultuvrra guoddid, nugo ee giella ja, kultuvraárbi ja ealahusvuođđu. Lea juoida maid mii dáppe Gáivuonas leat vásihan mearasamiid- ja kvæna asiid gaskkas.
Lea deahálaš ahte mii bidjat daid bohtosiid ja daid váikkohusaid áššelistui. Mii buohkat fertet duođalaččan dan váldit, erenoamaš duođalaš fertet mearreruođaid eiseválddit dan dahkat.
Gáivuona suohkanstivra attii golggotmánu 2023 gulaskuddan vástadusa Sámediggai dan ráportii. Seammá gulaskuddan vástastadus áddejuvvo Stuoradiggái mii áigu meannudit ráportta čakča 2024.
Suohkanstivra gesii ovdan 3 doimma mii leat deahálaš Gáivuonservodahkii. Okta lea diehtu ja gaskkusteapmi, gos suohkanstivra ee oivvilda ahte mihtomearri buot ohppiide Gáivuonskuvllas galga leat oazzut oahppu sámigielas ja kvænagielas. Seammás galgá kulturipmardus nannojuvvot.
Nubbi doibma čujuha komisuvnna evthussii asahit našunála dáruiduhtima- ja vearrivuođaid- gelbbolašvuohtaguovddaš. Dan birra oaivvilda suohkanstivra ahte dakkár gelbbolavuohtaguovddaš berre ásahuvvot mearrsámiid báikái gos dáruiduhttin lea leamaš garraseamus.
Suohkanstivra oivildii ahte Gáivuona suohkan lea vuogas báike ásahit našunala gelbbolašvuođaguovddaš go suohkanis lea cielga sámi profila ja gievra kvæna biras. Mun gii lean sátnejođiheaddji oivilda ahte lean lunddulaš ahte Gáivuona sáhte láhččat dili nasjunala gelbbolašvuođabirasii daid institusjuvnaide maid lea min suohkanis, nugo Riđđu Riddu ja Davvi álbmogiid guovddaš. Duogaš dasa lea ahte mis leat juo buorit vásahusat soabadanbarggui eanetgo 30 jagi.
Golmmat doaibma lea ahte eastadit soabámeahttunvuođaid. Gáivuona suohkanstivra oaivvilda ahte lea erenoamaš deahálaš NOU rapporta 2008:5 “Guolasteami rievttit áhpis Finmarkku olggobealde” čuovvo ja biddjo doaibmii nu johtilit go vejolaš. Mearasámi albmot ferte gáibidit sin vuogaidvuođaid gáddái ja merii, ja ealahusvuoddu sin elahusaid galgá leat seammá go boazoealuhusas lea otne. Dasgo, go lea čohkkaigessojuvvon, lea massin ja soabadan oktii mearkkašheahtti ahte mearágátti- ja vuonaalbmot fertet váldit ruoktaluohta sin ealahusvuoddu, giella ja kultuvra, mii dáruiduhttima bokte lea masson rievtti.
Maŋemussi dadjá suohkanstivra ahte lea deahálaš cuoiggodit ahte dáruiduhttinproseassa lei ollilaš ja dievaslaš, dan dihte soabadanproseassa maiddai ferte leat ollis ja dievaslaš.
Daid ja eará doaimmat leat deahálaččat jus mii galgat vedjat ruoktaluohtta váldit giela, kultuvrra ja seammás nannet min identiteahta vel buorebuot. Lea deahálaš bargu buot oassebealiide oalahit oktasaš miehtomeariid.
Nugo mii oaidnit lea ain ollu bargu ja ráhčamusat min ovddas, muhto mii eat galgga vájalduhttit buot buori barggu maid lea dahkon ja bohtosit mat leat olahuvvon. Dan mii galgat ávvudit otne, ja boahte dilalašvuođain maid.
Loahpas áiggun dadjat ahte mun sátnejođiheadjin čevlohalan ovddastit nu ihana fiinnis suohkana mii duođalaš válda duohtan ahte mii leat servodat vudduduvvon 3 ceardda deaivadeapmin. Lea vuolgasadji ja gullevašvuohta maŋgga buolvvaide.
Nu fas, lihkku beivviin!
Mun illudan vel otna ávvudeapmai
Giitu mu oasi ovddas!
